Økt mangfold gir mer stabile avlinger av åkerbønner

Åkerbønne (Vicia faba L.) er en belgvekst som sammen med Rhizobium-bakterier kan fiksere nitrogen fra lufta. Åkerbønne er derfor en verdifull forgrøde og et miljøvennlig alternativ til mineralgjødsel, samtidig som den gir et proteinrikt fôr. Imidlertid kan soppsykdommen sjokoladeflekk og konkurrerende ugras redusere avlingen betraktelig og mengden nitrogen som faktisk blir tilført jorda vil derfor variere.  

Større og jevnere avlinger 

For å øke avlingsstabiliteten hos åkerbønne ble ulike strategier testet i et svensk forskningsprosjekt. Samplanting av ulike sorter med ulik motstandskraft mot patogener eller stress kan gi større og jevnere avlinger. Imidlertid er det risiko for større variasjon i modenhet ved bruk av sortsblandinger, noe som kan gi ujevn kvalitet på åkerbønnene. 

Utprøving av sorter og samplanting 

Tre sorter av åkerbønne – Alexia, Gloria og Julia – ble testet i forsøket. De ble dyrket hver for seg, samt i to- og tre-sortskombinasjoner. Samplanting med åkerbønne og vårhvete, sorten Dacke, ble også prøvd ut. Feltforsøkene pågikk i to vekstsesonger på tre ulike steder i Sør-Sverige. 

Avlingen ble målt både ved belgfyllingsstadiet hos åkerbønne (tilsvarende anbefalt høstetid som grønnfôr) og da frøene var fullmodne. Total biomasse av ugras ble også registrert.  

I forsøket med samplanting ble grønnfôr og bønneavling delt inn i henholdsvis vårhvete og åkerbønner for å bestemme andel avling av hver. I juli og august ble forekomsten av sjokoladeflekk (forårsaket av soppen Botrytis fabae) registrert minst fire ganger begge årene. 

Resultater 

Det var store forskjeller i avlinger, forekomst av ugras og sjokoladeflekk mellom de tre stedene og mellom de to årene. I de fleste tilfellene ga sortene Alexia og Julia større avlinger enn Gloria. Julia fikk som regel det minste utbruddet av sjokoladeflekk. Blanding av åkerbønnesorter ga ofte en liten avlingsøkning og noe mindre forekomst av sjokoladeflekk sammenliknet med når sortene ble dyrket hver for seg. Disse effektene var imidlertid små sammenliknet med forskjellene mellom år og sted.     

Kombinasjonen Alexia og Julia virket spesielt lovende, da denne blandingen ga den største frøavlingen ved fem av seks tilfeller. Imidlertid var det ingen klare forskjeller i frøavlingen mellom sortsblandingene og enkeltsortene. På Alnarp og i Östergötland økte nitrogenfikseringen ved samplanting med åkerbønne og vårhvete, uttrykt som andelen nitrogenfiksering av åkerbønnenes totale nitrogeninnhold. På disse to stedene ga samplanting generelt også en mindre mengde ugras sammenliknet med når åkerbønne ble dyrket alene. I Västra Götaland hadde samplanting med vårhvete derimot ingen effekt på forekomsten av ugras eller åkerbønnenes nitrogenfiksering. Oppsummert er samplanting og bruk av sortsblandinger en lovende strategi for å øke avlingsstabiliteten til åkerbønne.  

Samplanting med lovende resultater i Europa 

Flere dyrkingsforsøk med samplanting med korn og belgvekster er blitt utført i Europa de siste årene. Det er betydelige bevis på at økte og mer stabile avlinger kan oppnås gjennom samplanting med korn og belgvekster enn dyrking hver for seg. Sammenliknet med å dyrke belgvekster alene kan samplanting med korn gi økt nitrogenutnyttelse, stimulere belgvekstene til å fiksere mer nitrogen og redusere behovet for ugrasregulering. 

Referanser 

Carlsson, G. m.fl. 2016. Odlingssäkerhet hos sortblandingar av åkerböna. Slutrapport til SLU Ekoforsk. 

Jensen, E.S. m.fl. 2020. Diversifying European agricultural systems by intercropping grain legumes and cereals. Int. J. Agric. Nat. Resour. 47(3), s. 174-186 

Gonzales, R. m.fl. 2020. Grain legume-cereal intercropping enhances the use of soil-derived and biologically fixed nitrogen in temperate agroecosystems: a meta-analysis. European Journal of Agronomy 118(2020) 126077 

Les mer

Brown, T.J. 2023. Erter og åkerbønner i vekstskiftet gir bedre kornavlinger. NLR Innlandet, innlandet.nlr.no  24.2.2022