Nettside for
økologisk landbruk
Foto: Alena GibalovaFoto: Alena Gibalova

Spinat

Spinat er en ettårig bladgrønnsak som ikke danner hoder.

Spinat (Spinacia oleracea) hører til amarantfamilien. Den ble dyrket allerede for over 2 000 år siden i Persia (nå Iran) og ble derfra brakt til andre verdensdeler som kulturplante. Antagelig var det korsfarere og arabere som i niende århundre tok spinaten fra Kaukasus til Spania. Derfra har den bredt seg ut i hele Europa. I dag dyrkes spinat over hele verden, bortsett fra i tropiske områder. 

New Zealand spinat (Tetragonia tetragonioides) er ikke beslektet med vanlig spinat og stammer, som navnet antyder, fra New Zealand.

Næringsstoffinnhold

Spinat er kjent for sitt høye innhold av vitaminer og mineraler, spesielt vitamin A, C og B, samt jern. Den inneholder også oksalsyre som hemmer opptak av jern og kalk, men denne syren blir nøytralisert gjennom et vanlig inntak av kalk og vitamin D via for eksempel melk. Spinat kan også ha et høyt innhold av nitrat og det er fastsatt en grenseverdi for nitratinnhold. For spinat til friskvaremarkedet er den 2500 mg/kg.

Vekstskifte

På grunn av meget kort vekstperiode, og tendens til stokkløping allerede rundt høysommer, er spinat både en god for- og ettergrøde. Den kan dyrkes etter stort sett alle grønnsaker og er spesielt god etter erter og bønner, halvtidlige potetsorter, korn og kløver.  For å forebygge angrep av virussykdommer som spres via bladlus rådes det til å holde et vekstskifte med fire år mellom spinat og andre beslektete arter som rødbeter og bladbeter. Vekstskifte anbefales også pga. risiko for angrep av forskjellige typer nematoder.

Jordforhold og klima

Spinat er en hurtigvoksende plante med dyptgående røtter (140 cm) og krever derfor jord med gode vannforsyningsforhold og god jordstruktur.

Spinatsesongen strekker seg over hele året. Ønskes tidlig produksjon kan man dekke bedene med fiberduk og så det første holdet så snart jorda er lagelig. Man kan da høste spinat i slutten av mai. Til hold som etableres rundt 20. juni er det meget viktig å bruke sorter til høysommerbruk. Siste hold sådd i september kan høstes i november inntil frosten setter inn.

Spinat til overvintring sås i slutten av september og kan da høstes fra midten av mai. Denne kulturen kan dyrkes også i tunnel og veksthus.

Typer og sorter

Ved valg av spinatsort er det viktig å velge sorter som er egnet til en aktuell produksjon og bruksperiode og som er resistente mot spinatskimmel. Sortene kan ha resistens fra 1 til 10 mot bladskimmelsopper. De skal også ha toleranse overfor gulmosaikkvirus. Sortene skal ikke gå lett i stokk og plantene skal ha stor bladmasse uten for mange grove ribber og stilker. Veksten skal helst være opprett. Sorter til overvintring skal være hardføre. For å kunne levere spinat hele sesongen må en etablere nye hold fortløpende.

Jordarbeiding og etablering

Spinat er en langdagsplante. Er dagene korte, danner planten en rosett av blader, mens under langdagsforhold (13-15 timer) skyter en stengel med blomsterstand fra bladrosetten.

Det finnes både hunn- og hannplanter, men også mellomformer som bærer både hunn- og hannblomster. Hunnplanter egner seg best til grønnsakproduksjon ettersom de danner mer bladmasse og går i stokk senere enn hannplanter.

Spinat kan dyrkes både på flat jord og på bed. Etter pløying tilberedes jorda med en passende harv og deretter er jorda klar til såing. Ved dyrking på bed kan man foreta en dyp jordløsning og pløying før etablering av bedene. Bedene lages med spesielle bedformere som kan plassere steinene under jordoverflata. Ved maskinhøsting er det viktig at jordoverflata i bedene er fullstendig jevn.

Spinat Spirer

Spinat etableres ved såing. Frøene har normalt en spireprosent på 80-90. Det sås i 2-3 cm dybde. Et jevnt såbed er en forutsetning for å få ensartet plantebestand. Man kan så med alminnelig radsåmaskin eller en ettfrøsåmaskin. Til friskvaremarkedet anvendes det en rekkeavstand på 20-30 cm og en frømengde på 4-7 kg/daa.

Den kritiske daglengden, ved hvilken spinatplanter går i stokk, varierer fra sort til sort. Det er nok ikke bare daglengde som får planter til å blomstre. Hvis spinaten utsettes for lave temperaturer (3-5 grader) under spiringen, økes plantenes tilbøyelighet til å gå i stokk. Det samme gjelder unge planter som utsettes for temperaturer på 5-10 grader. Tørke og for tett plantebestand er også faktorer som fremmer stokkløpingstendensen.

Spinat kan i milde vintre overvintre på friland. Arealer med gode leforhold er best egnet til det.

Vanningsbehov

Spinat bør kun dyrkes på arealer hvor det er mulig å vanne. Utsettes spinat for vannmangel, vil det delvis gå utover utbytte og kvalitet og delvis økes risiko for stokkløping. Det anbefales å føre et vanningsregnskap. Det kan evt. suppleres med tensiometre eller elektroniske sensorer (for eksempel Watermarks) som kan registrere jordfuktigheten.

Gjødsling

Spinat har et mellomstort gjødslingsbehov på 8-12 kg N, 3-5 kg P, 15-20 kg K og ca 4 kg Mg/daa. Siden spinat er hurtigvoksende, er det viktig at næringsstoffene er lett tilgjengelige.

Alternativet er at det kan gjødsles med gylle innen pløying eller oppharving. Husdyrgjødsel kan suppleres med tilførsel av Binadan eller lignende produkt.

Moderat nitrogengjødsling gir best kvalitet og samtidig må man være oppmerksom på at nitratinnhold i veksten kan bli høyt.  Spinat er følsom overfor magnesium-, bor- og manganmangel. Magnesium kan tilføres som dolomittkalk. Ved magnesiummangel i vekstsesongen kan det sprøytes med magnesiumsulfat (bittersalt). Mangan kan tilføres som mangansulfat.

Ugras

Det anbefales å etablere falsk såbed. Såbedet tilberedes 2-4 uker før planlagt såing. Så harves det i cirka 2 cm dybde så snart det første ugraset er på spirebladstørrelse.

Type harv er avhengig av jordtypen. På lett jord er en lettere harv et velegnet redskap, på mer leirholdige jord må det anvendes litt kraftigere, tyngre redskap. Ulempen ved å harve jorden er at såbedet kan tørke ut. Derfor kan det være nødvendig å vanne før såing.

I stedet for å harve kan man velge å flamme 1-2 ganger, når ugraset er på 1-2 varige blader. Husk at noen ugrasarter er vanskelige å flamme vekk, når de først har utviklet 2 varige blader. Etter såing og like før fremspiring bør det flammes for å fjerne fremspiret ugras. Under ideelle forhold spirer spinat innen 1 uke.

Sykdommer og skadedyr

Rotbrann forårsakes av flere sopparter som angriper særlig svake planter i områder med dårlige vekstforhold. Angripes spinat ved spiringen, ses det som tomme plasser i radene. Ofte når ikke spiren jordoverflata. Unge planter kan også angripes etter spiringen. Kimstengelen blir svart, innskrumpet og ofte råtten. Problemet sees ofte på kald og fuktig jord, jord med dårlig lufting og med meget tett plantebestand.

Spinatskimmel (Peronospora effus/Peronospora spinaceae) kan angripe kulturen under varme og fuktige forhold, sprer seg veldig raskt og ødelegger veksten. Sykdommen opptrer som gule flekker på bladene og et gråfiolett skimmelbelegg på undersida av bladene. Angrep kan forebygges ved å dyrke resistente sorter.

Lus kan bli et stort problem i varme perioder hvor de kan  oppformeres meget fort. De vanligste bladlusartene er svart betebladlus (Aphis fabae). Angrep kan være helt ødeleggende, men kan forebygges ved å dekke kulturen med fiberduk eller insektnett i perioden når det er størst risiko for innflyvning. Det kan også anbefales å fremme lusenes naturlige fiender ved å dyrke blomsterbelter.

Virus kan følge lusangrep. Et problem som er en indirekte følge av bladlus, er en rekke forskjellige virussykdommer, for eksempel agurkmosaikk. Angrep ses som klorotiske eller gule flekker, avhengig av om viruset utvikler seg til mosaikk eller klorose. Det finnes virustolerante spinatsorter.

Betefluelarve (Pegomya hyoscyami) lager smale, slyngende gangminer i bladene. Voksen beteflue er grå og  ca.6mm lang. Eggene som blir lagt på bladenes underside er melkehvite, langstrakte og 0,5-0,1 mm lange.

Høsting, lagring og klargjøring

Produktet kan selges enten som hele planter hvor litt av roten er med (rosetter), som løse blader hvor stilken er kuttet like ved jordoverflaten, eller som «babyleaf». 

Høsting av spinat til friskmarked kan skje med kniv eller ljå. Manuelle høstemetoder er meget arbeidskrevende. Det finnes også maskiner som skjærer den tettsådde spinaten. Etter høsting skal spinat beskytte mot uttørking. Plantene må lagres på kjølelager med høy luftfuktighet. De pakkes i kasser i plastposer som lukkes. Spinat kan ikke oppbevares i lengre tid. Ved korttidsoppbevaring er optimale lagringsforhold 0-0,5 ˚C og høy luftfuktighet (‹97%). 

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologiskdyrking av frilandsgrønnsakerBioforsk TEMA nr. 13, 2014

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no