Jordorganismer har det bedre i økologisk dyrket jord

I jorda finnes mange ulike type organismer, blant annet sopp, bakterier, midd, spretthaler, meitemark og insektlarver. Et rikt og aktivt jordliv er ensbetydende med en rask nedbryting av dødt plantemateriale og hurtig omsetning av næringsstoffene. Ulike forhold påvirker forutsetningene for livet i jorda. Innen jordbruk kan valg av driftsform som økologisk eller konvensjonelt påvirke jordlivet. Det kan også ulike planteverntiltak.

I en mindre studie gjort av NORSØK ble jordlivet i ett økologisk og ett konvensjonelt bringebærfelt i Tingvoll på Nordmøre undersøkt. I tillegg ble det undersøkt om sprøyting med ozonholdig vann i et jordbærfelt har påvirkning på jordlivet under jordbærplantene. Bruk av ozonholdig vann er under utprøving for bruk som et alternativt planteverntiltak.

Metoder for å måle jordlivet

Det ble brukt følgende metoder for å undersøke jordlivet: Solvitatest for å måle den totale respirasjonen fra jordorganismene og Mikrobiometertest for å måle mengden mikrobielt karbon, dvs. karbon bundet til jordorganismer, samt det relative forholdet mellom sopp og bakterier i jord. Det ble også satt ut såkalte matpinner i forsøksfeltene for å måle nedbrytningshastighet av organisk materiale som sier noe om aktivitetsnivået til en del av jordorganismene. Dette er pinner med små hull fylt med organisk materiale, i dette forsøket bestående av kornskall og halm. I tillegg ble tettheten av midd og spretthaler fra de ulike feltene registrert.

Flere organismer i økologisk dyrka jord

I det økologiske bringebærfeltet var det i snitt 13 midd og 29 spretthaler per desiliter jord, mens i det konvensjonelle feltet var det i snitt kun fire midd og to spretthaler. Midd og spretthaler utgjør en viktig del av næringsnettverket i jorda ved at de beiter på bakterier, sopp, mikroorganismer og organisk materiale, og frigjør næringsstoffer i jorda.

Nesten dobbelt så høy respirasjon i økologisk dyrka jord

Det ble i snitt skilt ut nesten dobbelt så mye CO2 fra jorda i det økologiske bringebærfeltet sammenliknet med det konvensjonelle feltet. Dette viser at det var et mer aktivt jordliv i det økologiske feltet, noe som bidrar til raskere nedbryting av organisk materiale, som igjen bidrar til økt frigjøring av næringsstoffer til plantene.

Raskere nedbryting i økologisk dyrka jord

På det økologiske bringebærfeltet brøt jordlivet ned gjennomsnittlig 42,5 % av det organiske materialet på matpinnene, mens organismene på det konvensjonelle feltet i snitt brøt ned 9,8 %. I tillegg ble det fortært mer på alle dybder i jorda i det økologiske feltet sammenliknet med det konvensjonelle: Mellom 17 og 67 % av næringsmaterialet i hullene ble brutt ned i ulike dybder i det økologiske feltet, mot mellom tre og 17 % i det konvensjonelle feltet. Det er i hovedsak mellomstore dyr som spretthaler og midd, i tillegg til meitemark som spiser på disse pinnene. Men sopp og bakterier som ligger nært til, vil også medvirke til nedbrytingen.

Mer sopp og bakterier i økologisk jord

Analyser av jordprøver med Mikrobiometertest viste at den samla biomassen av sopp og bakterier var omtrent 30 % større i jorda fra det økologiske bringebærfeltet sammen liknet med jorda fra det konvensjonelle feltet. Andelen sopp i forhold til bakterier i de to driftsformene var ganske like, men med litt mer sopp i det økologiske feltet.

Jordlivet ble ikke påvirket av ozonholdig vann

Det var generelt lite jordliv og lav aktivitet i jordbærfeltene, da feltet besto av tidligere elvegrunn og hadde lite humus. Jordlivet i jordbærfeltet som ble sprøytet med ozonholdigvann var ikke mindre aktivt enn feltet som ble behandlet med kjemiske plantevernmidler eller feltet uten plantevernbehandling.

Mer forskning kreves

Samlet sett var det lavere respirasjon, mindre mikrobiell biomasse, saktere omdanning og mer bakteriedominert mikrobiologi, samt lavere antall midd og spretthaler i det konvensjonelle bringebærfeltet enn i det økologiske. Imidlertid er undersøkelsene for små til å konkludere med at økologisk dyrking av bringebær gir mer jordliv enn konvensjonell bringebærdyrking under norske forhold. For å kunne dra denne konklusjonen må man inkludere flere økologiske og konvensjonelle bringebærfelt, gjerne ulike steder i landet. Forsøket har imidlertid gitt interessante resultater og kan være et grunnlag for et mer omfattende forskningsprosjekt.

Dette forsøket fant ingen negative effekter på et utvalg jordlivparametere av det å sprøyte jordbærplantene med ozonert vann én eller to ganger i uka. Imidlertid er det ennå ikke kjent hvilken effekt en slik ozonbehandling kan ha over flere år. For å bli mer sikker på at sprøyting med ozonert vann ikke skader jordlivet bør det foretas en større og mer langvarig studie av dette.

Wibe, A., Pommeresche, R., Rittl, T., & Båtnes, M. 2021. Jordliv i bringebær- og jordbærfelt. Effekter av driftsform innen bringebærproduksjon og ozonbehandling av jordbærplanter. NORSØK rapport Vol. 6 Nr. 16, 2021.