Krabbeskall som kalkingsmiddel

Bedriften Nutrishell på Hitra bearbeider krabbeskall til bruk i mat og fôr. I tillegg til mye kalk inneholder disse krabbeskallrestene mye kitin. Kitin er et amino-polysakkarid som fins i skallet til insekter og skalldyr og bidrar til å gi det struktur og styrke. Tidligere forsøk har vist at kitin kan ha en styrkende effekt på planter, f.eks. mot soppsjukdom.

God kalkeffekt

På vegne av Nutrishell har NORSØK i samarbeid med NIBIO og Kimen Såvarelaboratoriet AS undersøkt hvordan krabbeskall egner seg som kalkingsmiddel. I tillegg ble det undersøkt om den plantestyrkende effekten kunne påvises. Forsøkene viste at finmalt krabbeskall ga like god effekt som vanlig kalksteinsmel for å øke pH i veksttorv. Krabbeskall inneholder noe mer næringsstoffer enn det som er i kalkstein, spesielt fosfor, nitrogen og svovel.

Plantestyrkende effekt?

Byggplanter av sortene Annika og Termus, med ulik smittegrad av soppsjukdommen byggbrunflekk (Pyrenophora teres), ble brukt for å undersøke en eventuell plantestyrkende effekt. Seks såkornpartier ble dyrket i gjødslet veksttorv kalket med finmalt krabbeskall eller kalksteinsmel, ved en temperatur på ca. 10 °C, i 25 dager. Angrep av byggbrunflekk ble skjønnsmessig vurdert på en skala fra 0 til 3 ved avslutning av forsøket. Forsøket ble gjennomført to ganger. Det ble registrert en betydelig variasjon mellom de seks frøvarepartiene i de to forsøkene, noe som indikerer at antall planter i forsøket burde vært høyere.

I gjennomsnitt var det flere kornplanter som fikk laveste grad av primærsymptomer, men færre som fikk høyeste grad, i torv kalket med krabbeskall, sammenlignet med planter kalket med kalksteinsmel. Dette resultatet ble bekreftet når materialet ble inndelt etter sort og analysert statistisk. Dermed kan det ikke konkluderes at krabbeskall har en klar plantestyrkende effekt i dette forsøket. I tidligere undersøkelser av plantestyrkende effekt av kitin har materialet som inneholdt kitin vært bearbeidet på mer avanserte måter enn ved finmaling til < 0,25 mm, slik det ble gjort her. Det ble dermed sannsynligvis lettere tilgjengelig for å kunne påvirke biologiske prosesser. Muligens ville bruk av jord som vekstmedium også gitt klarere resultater siden dyrka jord er mer biologisk aktiv enn torv. Dette kunne potentielt øke sannsynligheten for at kitin blir lettere tilgjengelig. Dessuten kunne lenger veksttid for kornplantene og dermed mulighet til å vurdere sekundærsymptomer av soppsjukdommen kanskje gitt klarere resultater.

Hansdotter, S. m.fl. 2024. Sjøkonservert krabbeskall: Test av kalkvirkning og plantestyrkende effekt. NORSØK Rapport nr. 10, 2024