Øko-griser trenger trygge og attraktive uteområder

I tråd med EU-forordningen for økologisk landbruk er det innført nye regler for hold av økologisk gris. Nytt i regelverket er krav til fast areal inne og krav til utforming av utearealet. Utearealet skal være attraktivt for grisene, og helst arealer med trær eller skogsarealer. Grisene må ha tilgang til leskur og kunne regulere kroppstemperaturen ved forskjellig utetemperatur.

Tilrettelegging av egna uteareal og beiteareal og et godt planlagt vekstskifte vil bidra til at selvforsyningsgraden fra egen gård kan økes både for purker og slaktegris.

Vegetasjonsbelter mot vassdrag er nødvendig for å hindre forurensning. Det er viktig å velge trær, busker og planter som hindrer erosjon og samler opp næringsstoffer

Gode eksempler fins allerede

NORSØK-Rapporten «Økologisk svinehold og nytt regelverk. Hvordan sikre grisen et trygt og attraktivt uteområde?» beskriver eksempler som oppfyller kravene i det nye regelverket, både fra litteraturen og fra gårdsbesøk i Sør-Norge. Gårdene som ble besøkt hadde ca. 200 m² per dyr, noe som er langt over minimumskravet til areal. Dette ga veldig gode løsninger med tilgang til beite og god plass til aktivitet og dermed også redusert smittepress.

Det er viktig at storparten av utearealet kan holdes tørt, enten ved at det er plassert høgt i terrenget og/eller er godt drenert. Det må være både tørre og lune liggeplasser, men også tilgang til gjørmebad og avkjøling. Arealet må være stort nok til at grisen kan utfolde seg med roting og bevegelse, men også å ha mulighet til å trekke seg unna for å unngå slåssing og aggresjon. Purker med unger må ha nok plass.

Mobile og isolerte hytter

Isolerte hytter for enkeltdyr eller flere dyr sammen vil gi gode løsninger, likeens flyttbare fôringsautomater eller fôringstroer med tak. Hyttene bør flyttes rundt på beitet for å hindre at det blir for opptråkket og bløtt. Alternativet til flyttbare hytter er å anlegge beite i nærheten av fjøsbygninger der dyra kan ha tilgang til ly og varme eller avkjøling.

Generelt er det viktig å bruke rikelig med strø. Halm er best for å holde varmen og som rotemateriale, men det kan også brukes skogsflis og kombinasjoner av ulike materialer, selv om disse har noe dårligere isolerende egenskaper.

Inngjerding

Griser reagerer sterkt på strøm. Inngjerding med elektrisk gjerde fungerer godt, med to eller tre tråder i riktig høyde for å holde gris av ulik alder og størrelse innenfor. Gjerdet må kontrolleres daglig.  Andre former for inngjerding kan være småmaska nettinggjerder, nedgravd 50-60 cm for å hindre dyr i å grave seg ned under gjerdet. Ved mistanke eller varsel om villsvin eller ved risiko for smittsom sykdom, bør dyra midlertidig kunne settes inn og sikres. Vekstskifte, vaksinasjon og en gjennomtenkt plan for å unngå parasitter er viktig for å unngå sykdom. Det samme er omtanke i avlsarbeidet, der en legger vekt på robuste dyr som passer i det miljøet de skal være.

Gode råd for hold av økolgisk utegris

• Tilgang til stort nok areal slik at grisene alltid har tilgang til godt drenerte, tørre områder med plantevekst (gras og trær), stort nok areal til å utfolde seg med roting og løping og tilgang til gjørmebad. Kravet er 1,2 m² per slaktegris og 2,5 m² per purke med unger. For å få et godt driftsopplegg er det behov for mye større utearealer. I rapporten beskrives et velfungerende driftsopplegg med 200 m² uteareal/gris.
• Grisene må ha tilgang til isolerte hytter, leskur eller tilgang til husdyrrom og det må brukes rikelig med strø.
• Purker må skjermes rundt fødsel, spedgrisen må ha det tørt og varmt/lunt og purker med unger må ha nok plass.
• Flyttbare hytter og fôringsautomater hindrer at området blir bløtt og opptråkket.
• Viktig med vekstskifte og skifte av beite for å redusere smittebelastning, øke tilgangen til egenprodusert grovfôr og unngå avrenning og tap av næringsstoffer.
• Vegetasjonsbelter, fangdammer og grasdekkete vannveier må planlegges godt for å unngå forurensning.
• Det må planlegges nok tid til tilsyn og stell, kontroll av uteområde og inngjerding.
• Ved mistanke eller risiko for smittsom sykdom (f.eks. villsvin i nærheten) må dyra kunne settes inn/sikres mot smitte for en periode.

Mer kunnskap

Det er mulig å legge til rette for utegris og økologisk produksjon i samsvar med de nye reglene de fleste steder i Norge, også om vinteren. Nødvendige investeringer er lavere med hytter og enkle fjøs enn med konvensjonelle grisefjøs. Driftsforma er imidlertid noe mer arbeidskrevende og det må planlegges mer tid til tilsyn og stell.

Det er få som driver med økologisk gris i Norge i dag. De som allerede driver ønsker mer kunnskap og forskning på økt selvforsyningsgrad av protein, alternativer til antibiotika og parasittmidler, egne avlsmål for utegris, grovfôropptak og mer kunnskap om beiterotasjon.

Sørheim, K.M. & B.M. Blomstrand 2022. Økologisk svinehold og nytt regelverk. Hvordan sikre grisen et trygt og attraktivt uteområde? NORSØK Rapport nr. 2, 2022

Les mer

Wallgren, T. 2022. Avel för ökad smågrisöverlevnad. SLU-nyhet 11.11.2022