Redusert jordarbeiding gav mer karbon i de øvre 10 cm av jorda

Forsøksfeltet ble anlagt på leirjord i 2002, med mål om å forbedre den økologiske landbrukspraksisen med tanke på miljøeffekter og bærekraft. Redusert jordarbeiding, kompostert husdyrgjødsel og bruk av biodynamiske preparater ble sammenlignet med pløying, bløtgjødsel og ingen bruk av preparater. Vekstskiftet bestod av toårig eng og åkervekster som korn, solsikker og mais. Nå er resultater fra de første 15 årene publisert.

Jordarbeiding

Redusert jordarbeiding i form av bruk av ulike redskapstyper i ulike dybder ned til 15 cm bedret jordkvaliteten i det øverste jordlaget (0-10 cm), bla. i form av mer jordkarbon og mer mikrobiell biomasse, sammenlignet med jorda som ble pløyd. Jorda som ble pløyd, ble pløyd i 15-18 cm dybde i år med åkerkulturer og når enga ble brutt. I 10-20 cm dybde var det imidlertid liten forskjell mellom de to jordarbeidingssystemene, bortsett fra noe mer mikrobiell biomasse med redusert jordarbeiding. Det var større andel av gram-negative bakterier, sopp og protozoer i jorda med redusert jordarbeiding. Økt mengde sopp kan kanskje forklares med lavere pH i jorda, som ble målt allerede etter seks år.

Avlinger

I årene 2006-2009 gav redusert jordarbeiding bedre avlinger enn feltene med pløying. Men i årene 2010-2018 var det motsatt, med litt lavere avlinger ved redusert jordarbeiding. Forskerne peker på ugrasmengden som forklaring på nedgangen. Problemet var størst med flerårig ugras. Frøbanken i jorda ble målt i 2016, da var det i snitt dobbelt mye ugrasfrø i 0-20 cm dybde med redusert jordarbeiding, sammenlignet med pløyd areal.

Husdyrgjødsel

Bløtgjødsel fra storfe ble brukt på hele arealet. På halve arealet ble det bare tilført halv mengde, men i tillegg tilført kompostert husdyrgjødsel slik at total næringsmengde ble tilnærmet lik. Komposten økte mengden jordkarbon, kalium og fosfor i det øverste jordlaget, sammenlignet med bare bløtgjødsel. Ved å erstatte noe av bløtgjødsla med husdyrgjødselkompost ble det ingen avlingsreduksjon og heller ikke mer ugras.

Biodynamiske preparater

Bruk av biodynamiske preparater hadde ingen effekt på avlingsnivået og næringsbalansen. Imidlertid ble det registrert noe mindre ugras ved bruk av slike preparater.

Artikkelen inneholder en fyldig diskusjon av mulige årsaker til resultatene som framkom etter 15 år. Forskerne nevner blant annet miljøfordelene i form av økt karbonlagring ved redusert jordarbeiding, som må veies opp mot behovet for økt mekanisk ugraskontroll i helhetlige miljøvurderinger av ulike driftsformer. De peker også på muligheten for større avlingsvariasjoner ved redusert jordarbeiding sammenlignet med pløying, bla. pga. ugras og nitrogenforsyning.

Krauss, M. m.fl. 2020. Enhanced soil quality with reduced tillage and solid manures in organic farming – a synthesis of 15 years. Scientific Reports (2020) 10:4403

Les mer

Bysveen, K. 2020. Skal, skal ikke jordarbeide. innlandet.nlr.no

Riley, H. 2022. Lagrer jorda egentlig mer karbon om vi dropper plogen? forskning.no, 18.5.2022