Larvene til guløye  kalles bladlus-løver, fordi bladlus er den foretrukne menyen. Foto: Reidun PommerecheLarvene til guløye kalles bladlus-løver, fordi bladlus er den foretrukne menyen. Foto: Reidun Pommereche

Bygg nyttedyrhoteller i frukthagen

Bygg nyttedyrhoteller for å legge til rette for det biologiske magfoldet i frukthagen.

Gulløye har gule øyne. De har vinger, som minner om et fint nett og hører til ordenen nett-vinger, fordi de har hinneaktige vinger. Foto: Erling Fløystad
Gulløye har gule øyne. De har vinger, som minner om et fint nett og hører til ordenen nett-vinger, fordi de har hinneaktige vinger. Foto: Erling Fløystad

I den økologiske frukthagen er det viktig å tilrettelegge for nyttedyr. Nyttedyrene er viktige for å redusere skadegjørere. Økologi handler også om å ta vare på det biologiske mangfoldet. Da er dyrene i seg selv verdifulle. Nyttedyrhoteller i hagen kan bidra til at de trives. Oppskriftene finner du her.

Gulløye

Gulløye har gule øyne. De har vinger, som minner om et fint nett og hører til ordenen nett-vinger, fordi de har hinneaktige vinger. De regnes for et av de viktigste nyttedyra i frukthagen. Gulløyers livssyklus er en forvandling fra egg til larve til voksen (imago). Eggene sitter på stilker. En gulløye legger 100-200 egg opp til to ganger på et år. Hun trenger pollen og nektar fra blomstrende planter til dette. Gulløyer er særlig knyttet til ulike planter fra skjermblomstfamilien.

Grunnen til at de er et av de viktigste nyttedyene er at larvene er glupske rovdyr - glupske som løver! Gulløyer kalles bladlus-løver, fordi bladlus er den foretrukne føde. Larvene lever en måned og spiser 20-100 bladlus om dagen. Beslektede nettvinger har larver som fanger maur i sandfeller de selv har gravd. De kalles maurløver. Larvene er 7-8 mm lange, kremfargede med to mørke bånd nedover ryggen.

De voksne søker inn i hus, sprekker i trær eller liknende om vinteren, men mellom 60 til 90 % dør i løpet av vinteren. Et hotell kan gjøre det mulig at flere overlever og populasjonen er stabil fra tidlig på våren. Hotellet bør vanligvis settes opp sist i august og tas inn i kjeller eller uthus om vinteren blir streng. Hotellet bør være av tre, fores med halm og ha smale åpninger i bunnen og på frontsiden. Det må settes opp i le for vinden, men ikke et sted med for mye skygge.

 

Flaggermuskasser
På nettsiden til Norsk Zoologisk Forening kan du blant annet laste ned en manual for bygging av flaggermuskasser

Flaggermus

I Norge finnes 8 arter av flaggermus. Det er vanskelig å skjelne artene fra hverandre. Det kan gjøres med detektor på lydene, når det er mørkt. Flaggermus er aktive i mørke og kan på en natt fortære tusenvis av insekter. Noen har kanskje også hørt om at de suger blod, som vampyrer gjør. Det finnes tre arter i Sør-Amerika som gjør det, men her i Norge er alle åtte arter harmløse.

De norske flaggermusene trenger et hult tre eller en kasse om sommeren. Om vinteren trekker noen arter seg tilbake til en grotte, et loft eller liknende og går i dvale.

 

Saksedyr

Saksedyr er et avlangt insekt med en liten saks eller tang på bakkroppen. Saksedyr gjør nytte i frukthagen om våren og sommeren. Noen arter av saksedyr er rovdyr og lever delvis av bladlus. Saksedyrene er aktive om natten, slik som flaggermus. Om dagen må de ha et skjul, for eksempel en leirpotte med treull i, oppsatt 1-1,5 meter over bakken. Treull er “trefiber-spaghetti”, som blir brukt til emballasje, til vask og tidligere ble det brukt som fyll i møbler. Seinere på sesongen kan saksedyr bli en plage, hvis de legger seg rundt eplenes stilk og lager svarte flekker.

Fugler

I frukthagen er det bra med fugler. Blir det nok insekter, er det mat til dem. Fôring i vinterhalvåret kan være nødvendig for å beholde fuglene i frukthagen. Fôr uten salt, men med nøtter, frø og havre er bra. Automater eller annet oppheng i stedet for brett er å foretrekke, fordi det minsker spredning av sykdom. Sargentsepler eller andre paradisepler er også bra, både for fugler og for epleproduksjonen. Pollen fra paradisepler er spiredyktig i nesten alle eplesorter. Syrin, hagtorn og rognebær er også bra fuglemat. Et egnet hotell for meiser og fluesnapper er en fuglekasse 1,25 meter over bakken. Hotellet må rengjøres før våren. Om dette ikke blir gjort, kan det bli fuglelopper og dessuten for varmt for fugleungene.

Les mer

Luktstoffer stimulerer egglegging hos gulløyer. www.nibio.no

Tekst og tegning: Anne de Boer
Tekst og tegning: Anne de Boer

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no