Kan mikroorganismer bedre gjødselkvaliteten i kummer som dette?. Foto: Anita LandKan mikroorganismer bedre gjødselkvaliteten i kummer som dette?. Foto: Anita Land

Gjødsling uten kunstgjødsel er en kunst

I økologisk landbruk brukes ikke kunstgjødsel. Isteden brukes organisk gjødsel, slik som husdyrgjødsel, grønngjødsel og kompost.

Gjødsle jorda

I økologisk landbruk gjødsler en jorda vel så mye som plantene. Gjennom organisk gjødsel får alle de milliarder av organismer som lever i jorda næring, blant annet bakterier, sopper, nematoder, midd og meitemark. Disse organismene bryter ned det organiske materialet, bidrar til at mineralpartikler forvitrer og bygger opp ny humus. De er derfor helt avgjørende i næringsstoff-forsyninga i økologisk landbruk. Til denne omdanninga trenger jordorganismene energi, som de får gjennom å fordøye organisk materiale. Gjennom fordøyelsen brytes kompliserte forbindelser ned til enklere stoffer som plantene kan ta opp, som for eksempel nitrogenholdige proteiner og aminosyrer som blir til nitrat (NO3) og ammonium (NH4).

Ei fruktbar jord er et viktig mål i økologisk landbruk. Langvarige forsøk i blant annet Sveits og USA, viser at økologisk drift gir høyere innhold av organisk materiale og dermed karbon i jorda sammenlignet med konvensjonell drift. Dette kan gi verdifull binding av karbondioksid (CO2).

I økologisk drift er det nødvendig å utnytte gardens egne næringsressurser. Ei best mulig utnytting krever et godt gjennomtenkt driftsopplegg. Her får du en kort oversikt over ulike sider av et slikt driftsopplegg.

NPK i jordbanken

Jordsmonnet på garden inneholder nitrogen, fosfor, kalium (NPK) og andre plantenæringsstoffer. Det totale innholdet av plantenæringsstoff varierer, avhengig av jordtype. Mineralmaterialet i jorda brytes ned ved mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser. Moldrik kulturjord kan inneholde opp til 1 tonn nitrogen per dekar i matjordlaget. Planert leirjord kan inneholde opptil 15 tonn kalium per dekar. Et høyt totalinnhold betyr ikke at all næringa er tilgjengelig for plantene.

Målinger av mineralisert (plantetilgjengelig) mengde nitrogen viser store variasjoner, fra noen få kilo til over 15 kg per dekar og år. Ompløyd eng gir stor mineralisering. I det langvarige (siden 1922) gjødslingsforsøket på Møystad ved Hamar gav ugjødsla arealer i snitt for 1997-2001 halvparten av avlingene (eng, korn, potet) som en fikk ved å bruke 10 kg N, 2,5 kg P og 12 kg K per dekar.

God jordstruktur, god grøftetilstand og riktig pH bidrar til bedre tilgjengelighet av næring for plantene.

Venn med meitemarken

Meitemark spiser organisk materiale som husdyrgjødsel, planterester og jord og omdanner dette til plantenæring. Mange tonn med jord passerer gjennom meitemarkene i et dekar jord hvert år, når de eter og graver ganger i jorda. Ekskrementene er viktig for oppbygging av god jordstruktur og er dessuten viktig plantenæring. Meitemarkens ganger i jorda gir gode forhold for planterøttene og er viktig for at andre jordorganismer skal trives. Jordpakking og pløying påvirker meitemarken negativt og reduserer aktiviteten. Jordarbeiding som bare løsner jorda er mer skånsom enn pløying, som snur opp ned på meitemarkens tilværelse. Store mengder bløtgjødsel er uheldig for meitemarken. Gjødsla kan tette porene i jorda og giftige stoffer kan oppstå, blant annet ammonium. Mindre mengder bløtgjødsel og uttynning med vann reduserer de skadelige virkningene. Langvarige forsøk på Østlandet har vist at vekstskifte og eng med mye kløver virker gunstig på meitemarken.

Nærende og tærende

Et allsidig vekstskifte etterligner artsmangfoldet i naturen og har positiv betydning for næringsforsyning og jordfruktbarhet, jordstruktur, ugrasmengde og angrep av sykdommer og skadedyr. Stor artsrikdom gir et mer stabilt dyrkingssystem enn det som er tilfelle ved ensidig dyrking eller monokultur. Ved å veksle mellom nærende (belgvekster og gras) og tærende(korn, radkulturer) vekster kan en bedre utnytte jordas produksjonskapasitet. Ulike vekster kan nytte næringa på forskjellig måter og planter med dypt rotsystem henter opp næring fra dypere lag, som i neste omgang kommer andre planter til gode. Vekstskifteplanen må ha som mål at det er best mulig balanse mellom mengde næring som fjernes fra garden gjennom solgte produkter og mengde næring som tilføres via fôr, gjødsel, frø, atmosfærisk nedfall osv.

På husdyrløse garder er det vanlig med et vekstskifte med stor andel tærende vekster. På lang sikt senker dette innholdet av organisk materiale i jorda og gir problemer med dårlig jordstruktur, næringstilgang, ugras og skadeorganismer. På økologiske garder uten husdyr er nærende vekster nødvendig i vekstskiftet, for eksempel kortvarig eng, erter/bønner og grønngjødsel, ved siden av aktuelle åkerkulturer.

Mange gardsbruk har liten mulighet til aktivt vekstskifte på grunn av klima, dårlig arrondering eller steinrik jord. Her omfatter drifta gjerne langvarig eng og beite, noe som til en viss grad erstatter vekstskifte gjennom allsidig plantesammensetning med innslag av belgvekster.

Næring fra storsamfunnet

Et av målene for økologisk landbruk er å resirkulere næringsstoffer fra storsamfunnet og bruke dette som gjødsel. Organisk husholdningsavfall, organisk avfall fra ulike typer industri, kloakkslam og hageavfall kan være kilder for næringstilførsel til landbruket. Mål om en mest mulig giftfri produksjon setter imidlertid grenser for bruk av flere av disse ressursene per i dag. Mangelfull sortering og uheldig handtering medfører uakseptabel innblanding av forurensende stoffer. Det er derfor kloakkslam ikke er tillatt brukt i økologisk landbruk, i følge EU-forordningen.

Husholdningsavfall er en betydelig ressurs i det økologiske kretsløpet. For å kunne bruke det må det behandles slik at sykdomsorganismer ikke overlever. Det er også bestemt grenser for innhold av tungmetaller og andre skadelige forbindelser i sluttproduktet. Utviklinga innen avfallshandtering i samfunnet ser ut til å medføre at stadig mer av dette avfallet benyttes til biogassframstilling. Restproduktene herfra kan brukes som gjødsel. Disse restene inneholder imidlertid lite energi i form av karbon, som jordas mikroliv trenger til sin aktivitet. En kan tenke seg at dette kan være et problem i vårt kjølige klima, hvor energi og varme er begrensende faktorer.

Gjødselplanlegging i økologisk landbruk

Gjødselbehovet i konvensjonelt landbruk beregnes ut fra hva plantene trenger ved normalavling. De gjødselmengdene en har til rådighet i økologisk drift vil sjelden kunne tilfredsstille gjødselbehovet som kommer fram i en ordinær gjødslingsplan. Gjødselplanlegging i økologisk drift har et annet utgangspunkt, nemlig tilgjengelig mengde gjødsel, biologisk nitrogenfiksering, forgrødeeffekt og frigjøring av næring fra jorda m.m. NORSØK har utarbeidet et planleggingsprogram for ulike produksjoner som blant annet beregner tilgjengelig husdyrgjødselmengde på økologiske gardsbruk. Dette oppdaters årlig, og kan brukes som grunnlag for gjødselplanlegging.

Husdyrgjødsel viktig

Husdyrgjødsel er viktig som plantenæringsstoff, men også som jordforbedrer og som drivstoff for jordorganismene. Mengden husdyrgjødsel i økologisk drift blir begrensa av regelverket for slik drift. Det er krav om en viss andel egetprodusert fôr, begrensning i tilførsel av ikke-økologisk husdyrgjødsel utenfra og arealkrav til hvert enkelt husdyr, både ute og inne. En lang beitesesong reduserer også mengden gjødsel som er tilgjengelig.

Husdyrgjødsel inneholder en lang rekke næringsstoffer, langt flere enn i såkalt "fullgjødsel". Næringa i husdyrgjødsel kommer plantene til gode i mange år etter spredning. I langvarige forsøk er det registrert effekt av husdyrgjødsel mer enn hundre år etter at gjødslingen opphørte.

Yara-fabrikk i miniatyr

Belgvekster er avgjørende for et jordbruk uten kunstgjødsel. Belgvekster som kløver, erter og bønner har en unik evne til å omdanne luftas nitrogen til forbindelser som plantene kan ta opp. Prosessen skjer i belgvekstrøttene ved hjelp av Rhizobium-bakterier. Dette samlivet mellom bakterie og plante kalles symbiose og er til begge partenes beste. Planta får nitrogen fra bakteriene i bytte for energirike forbindelser den selv har laget i fotosyntesen. Samlivet skjer i små knoller på planterøttene, og disse kan vi se med det blotte øye.

Miljøvennlig og energieffektivt

Har det på et areal vært dyrket belgvekster tidligere, er det som regel nok bakteriesmitte i jorda til at det gode samlivet utvikler seg. Ved nydyrking eller dyrking av en ny art belgvekst kan det være nødvendig å smitte frøene med bakteriekultur før såing. Noen ferdige engfrøblandinger inneholder engbelgvekstfrø som er tørrsmitta og klar til bruk. Beregninger viser at belgvekster årlig kan samle inntil 25 kg nitrogen per dekar ulike steder i Norge. Lav temperatur, tørke, luftmangel i jorda, lav pH, sterk N-gjødsling og mangel på viktige mineraler kan imidlertid begrense bakterienes evne til nitrogensamling.

Framstilling av nitrogen i kunstgjødsel krever store mengder energi i form av naturgass, mens bakteriene som omdanner luftas nitrogen i belgvekstrøttene, henter energien fra belgvekstene.

Ligge i grønne enger

Grønngjødsel er å ta i bruk plantemasse som gjødsel. Næringsstoffene returnerer altså til jorda uten å gå gjennom husdyr eller kompost. Grønngjødsel er mest aktuelt på gårder med lite husdyr, men brukes også i hagebruket og på nydyrka jord. Foruten å gjøre næring mer plantetilgjengelig, kan grønngjødsel forbedre jordstrukturen, redusere erosjon, øke aktiviteten hos livet i jorda og regulere forekomsten av ugras, sykdommer og skadedyr. En grønngjødselkultur består ofte av ulike planteslag, og belgvekster er et viktig innslag i blandingen.

Grønngjødselvekstene kan slås og blandes inn i jorda, eller de kan brukes som jorddekke. Forsøk i Norge har vist at plantehakk kan øke grønnsakavlinga med inntil 20-30 %. Samdyrking med kulturvekster er også en form for grønngjødsling, slik som underkultur i korn eller rader mellom grønnsaker. Som underkultur i korn kan hvitkløver gi 40-60 kg meravling av kornet året etter. Hvor mye næring som fins i plantene vil variere, og jo yngre og mer bladrik plantemassen er, jo større er konsentrasjonen av næringsstoff og jo raskere frigjøres næringsstoffene.

Kompost

Kompostering er en biokjemisk prosess der mikroorganismer bryter ned organisk materiale ved tilgang på luft. Det som blir igjen er mer stabile, organiske forbindelser (mold og humus), hvor nitrogenet også er omdannet til stabile former. Temperaturen stiger under omdanninga og godt kompostert gjødsel er derfor fri for spiredyktige ugrasfrø, sjukdomsorganismer og vond lukt.

Slik gjødsel passer derfor godt til grønnsaker og potet. Kompostert masse av husdyrgjødsel og annet organiske materiale er lett å spre fordi den smuldrer lett og det er mindre mengder å spre enn det var i utgangspunktet. Kompostering er særlig aktuelt hvis dyra går på talle, der det er betydelige mengder fôrrester eller en har skilt lagring av husdyrgjødsla.

Ulempene med kompostering er at det er plass- og arbeidskrevende. Opplegging av kompost og snuing av massen underveis i prosessen er dessuten energikrevende. Tapet av næring er størst under komposteringa og minst ved spredning. For bløtgjødsel er det som regel motsatt, da går mye av næringa tapt i det gjødsla spres.

Ikke-økologisk gjødsel

Veilederen til økologiforskriften inneholder en liste over godkjente ikke-økologiske gjødselstoffer, både organiske og mineralske. Behov for ikke-økologisk gjødsel må dokumenteres ved revisjon. Slik dokumentasjon kan f.eks. være gjødslingsplan, jordanalyser eller bladanalyser. Mikronæringsstoffer kan tilføres i tungtløselig form. Kloakkslam, gjødsel fra burhønsdrift og pelsdyrgjødsel er ikke tillatt brukt.

Fra gammelt av har tang vært benyttet som gjødsel langs kysten. Tangmel og andre algeprodukter kan også være aktuelle gjødselmidler. Tang har et allsidig innhold av mineraler, sporstoff og vitaminer, foruten veksthormoner og enzymer som har vist seg å ha positiv effekt på kulturplantene. Næringsstoffene i tang stammer for en stor del fra landjorda, gjennom utvasking av jord, fra berggrunn og menneskelig aktivitet. Tang brukt som gjødsel er derfor en fin måte å resirkulere næring på.

Gull av gråstein

Steinmel er finmalte bergarter og mineraler, og har vært brukt i jordbruket i årtusener. I motsetning til det naturlige mineralmaterialet i jorda har "nytt" steinmel friske bruddflater. Det gir positive gjødsel- og jordforbedringseffekter, særlig i næringsfattig morenejord, sand- og myrjord. Avhengig av opphavsmaterialet, kan steinmel også brukes som kalium- og magnesiumgjødsel. I norske forsøk med steinmel har en brukt mengder tilsvarende 150-400 kg per dekar og år. Steinmel spres med utstyr for kalk eller mineralgjødsel eller sammen med husdyrgjødsel. Noen strør en neve steinmel på fjøsgulvet hver morgen og kveld, for å oppnå økt omdanning av husdyrgjødsla og for å dempe lukt og hindre ammoniakktap.

Les mer

Bysveen, K. 2023. Kompost krever ranker. NLR Innlandet, innlandet.nlr.no, 16.3.

Delin, S. & L. Engström 2021. Att sprida organiska gödselmedel. Jordbruksinformation nr. 2, 2021. Jordbruksverket

Johansson, C. 2019. Kompostering. En handledning i kompostering på gårdsnivå. Jordbruksinformation nr. 13, 2019. Jordbruksverket

Thorbjørnsen, E. & E H. Sikkeland 2023. Hvor mye kan vi stole på kløver og husdyrgjødsel? BUSKAP nr. 2, 2023

Sikkeland, E. 2020. 17 kg N total-N - gjelder det meg? okologisklandbruk.nlr.no

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no