Nettside for
økologisk landbruk
Landrasen ´Shetlandskål´ av grønnkål. Foto: Susanne Friis PedersenLandrasen ´Shetlandskål´ av grønnkål. Foto: Susanne Friis Pedersen

Flerårig kål i kjøkkenhagen

Kål er en av de eldste dyrkede grønnsaker. Mange foredlede former av hagekål er krevende å dyrke fordi de trenger mye gjødsling og er utsatt for mange skadegjørere. 

Opprinnelige sorter krever mindre og er robuste – også mot kulde. De kan høstes gjennom vinteren og tidlig på våren andre året etter planting. Noen kan vokse på samme sted i flere år. Kål er en viktig kilde til vitaminer og mineraler. Flerårig kål er svært aktuelt for småskala hagedyrkere. 

Kål som kulturplante ble først dyrket i land rundt Middelhavet. Også i Norden var kål en av de første grønnsakene som ble dyrket og gjerdet inn for å sikre mot uønsket beiting av husdyr og andre dyr. Skriftlige kilder fra tidlig middelalder omtaler «kålgård», fordi kålen var en viktig matvekst. Betegnelsen «kål» omfattet lenge alle grønne spiselige bladvekster.

Foto: Susanne Friis Pedersen
Foto: Susanne Friis Pedersen

Kål i kostholdet

Kål inneholder mye C-vitamin og var tidligere viktig for å forebygge sykdommen skjørbuk. Kål er også rik på andre vitaminer som A (retinol), B og K. Grønnkål er den mest vitaminrike arten. (Se tabell 1). Kål inneholder også mange ulike mineraler. Grønnkål har høyere mineralinnhold enn brokkoli og hodekål. (Se tabell 2).

Kål inneholder antioksidanter som er forbundet med en positiv helseeffekt. Innholdet er middels til høyt sammenliknet med andre grønnsaker. Grønnkål har høyt, mens hodekål, so m rødkål, har middels innhold av antioksidanter.

Kål inneholder også glukosinolater med svært ulik virkning og egenskaper. Svovelholdige glukosinolater kan gi lukt som enten virker avskrekkende eller tiltrekkende på insekter. Egenskapene som glukosinolater bidrar med i kål kan gi bitter eller besk smak. Noen glukosinolater har positiv helseeffekt.

En stor andel av befolkningen spiser mindre frukt og grønnsaker enn de 500 g per dag som helsemyndighetene anbefaler. Forbruket av frukt og grønnsaker er økende, men forbruket av grove grønnsaker, som for eksempel kål, har ikke økt tilsvarende. Grønnsakvaner viser at eldre folk i høyere grad enn unge spiser grove grønnsaker. Flerårig kål har et stort bruksområde og en lang sesong. De kan for eksempel anvendes til salat, suppe, stuing og fermentering.

Kjøkken i land som Portugal, Spania og Brasil har mye inspirasjon å gi til bruk av kål. Det samme gjelder kjøkken fra Øst-Europa med fermentering. Forslag til søkeord på internett er «collard greens», «couve galega», «cajun» og «sauerkraut».

Tabeller Kål

Botanikk

Hagekål (Brassica oleraceum) tilhører korsblomstfamilien, hvor blomstene har fire kronblad. Andre slekter i samme familie er for eksempel reddik, raps, sennep, rucolasalat og pepperrot.

Hagekål er foredlet slik at i ulike grupper er ulike plantedeler spiselig; slik som rot, stengel, blad eller blomst. Hagekål deles inn i grupper etter plantedel og -form.

  • Bladkål (convar. Acephala) betraktes som den mest opprinnelige. Bladene vokser i en rosett med lite forgreining. Gruppen omfatter grønnkål, pyntekål og fôrmargkål.
  • Blomsterkål (convar. Botrytis) har et tett hode, dannet av en blomsterstand, forgreinet stengel eller et deformert blomsteranlegg. Gruppen omfatter blomkål og romanescokål. Brokkoli kan regnes som blomsterkål eller i egen gruppe med foredling av blomst og stengel, var. Italica.

Flerårig kål som kan dyrkes i Norge med en forventet levetid på minst to år er for eksempel:

  • Grønnkålen ´Daubenton´ som regnes som identisk med ´Everlasting kale´ fra Irland og ´Eiwiger kohl´ fra Tyskland. I disse landene har den lengre levetid enn i Skandinavia, men en forhandler i Danmark forventer en levetid på fire til fem år. Det samme kan forventes i Sør- og kyst-Norge.
  • Portugisisk/Galisisk bladkål kan likeens «vare evig» under sine opprinnelige vekstvilkår. Det samme kan forventes i de sørligste strøk av Norge, med mildt lokalklima.
Foto: Illustrasjon Anne de Boer
Foto: Illustrasjon Anne de Boer

Blant kål med flerårig livssyklus fins også landrasen ´Shetlandskål´. Denne grønnkålen regnes i Skottland for en av de eldste dyrkede grønnsakene og kan spores tilbake til 17. århundre. Den er kuldetolerant og kan dyrkes i hele Norge.

Brokkolisorter med stor kuldetoleranse forhandles også som flerårige, men det er ikke kjent om de vil trives under norske dyrkingsforhold. Det er sorter som ´Nine star perennial´, ´Purple sprouting early´ og ´White sprouting early´. Sistnevnte kan klare seg i minst to år under svenske forhold opp til vekstsone 5.

Strandkål, (Crambe), er en vill kål som vokser naturlig langs kysten opp til Midt-Norge. Den vanligste er strandkål (Crambe maritima), som kan dyrkes som flerårig i hagen. Fra Midt-Norge og sørover kan også busk-strandkål (Crambe cordifolia) og tatarisk strandkål (Crambe tatarica) også prøves til hagedyrking.    

Busk-strandkål med undersådd kløver. Foto: Susanne Friis Pedersen
Busk-strandkål med undersådd kløver. Foto: Susanne Friis Pedersen

Formering med frø og stiklinger

Forhandlere av frø og stiklinger i Skandinavia er Zimtrade, Impecta, Runåbergs Frøer, Solsikken, Camilla Plum, Naturplanteskolen, Gartneri Toftegård og Albinus frø. Det er også mulig å skaffe frø og stiklinger gjennom medlemskap i foreningen «Kunnskap og Vern av Nytteplanter i Norge», (KVANN). Plantemateriale med jord på er det ikke lov å importere til Norge. Det er også en maksimal grense på totalt 50 frøposer for innføring (gjeldende regler per 1.1.2018). Hvis frø eller plante er økologisk sertifisert fremgår det ved eget merke.

Hagekål kan ha en livssyklus fra frø til frø på ett, to eller flere år. Frødannelse kan skje med kryssing av arter og sorter. Kålblomster skal generelt krysspollineres med unntak av noen sommersorter av brokkoli. Det er insekter som bringer pollen fra en blomst til en annen. Derfor er det viktig med en sikkerhetsavstand mellom ulike kålvarianter, hvis det skal bli sortsekte frø. Avstanden som anbefales er minst en kilometer. I småskala frødyrking kan man overveie å bygge et telt rundt kålplantene eller ha dem i drivhus. Da må en også huske å sette inn pollinerende insekter.

Etter hvert som planten tørker og frøene modner drysser de ut av skulpen. For å redusere svinn er det derfor viktig å høste frøene tidlig. Et praktisk tegn for å starte høsting er når frøene i de eldste skulpene begynner å bli brune og faste.

Grønnkålssorten ´Daubenton´ formeres vegetativt med stiklinger istedenfor med frø.

Skal vi bruke duk eller nett er det en forutsetning at skadegjørere ikke allerede er i åkeren når duken eller nettet legges på. Foto: Leif Arne Holme
Skal vi bruke duk eller nett er det en forutsetning at skadegjørere ikke allerede er i åkeren når duken eller nettet legges på. Foto: Leif Arne Holme

Dyrking

Dyrkingen kan startes fra frø eller fra stikling.

Såing

Såing innendørs gjøres sist i mars eller i løpet av april. Spiretemperatur bør være 20-22 °C, som vil gi 70-90 % spiring det første døgnet. Strandkål er et unntak. Den kan ha en spiretid fra tre uker opp til seks måneder. Frøene kan spire i mørke, men trenger etter spiring lys for å unngå stokkrenning. Stokkrenning kan også oppstå hvis temperaturen er lavere enn 13 °C under oppalet. Et par dager før herding og utplanting senkes temperaturen til 12-15 °C.

Planting

Fire til seks uker etter såing er det ideelt å herde småplantene til planting ute. Småplantene har da fem til seks blad. De bør ikke vise tegn på rotsnurr eller misfarging. Slike planter bør kasseres straks.

Herding kan skje på dagtid ved å sette plantene ut og evt. dekke med ett til to lag fiberduk.

Planteavstand for flerårig kål er større enn for ettårige. Til grønnkålen Daubenton anbefales å plante i opphøyde bed, med 100 cm til neste plante. Strandkål trenger, avhengig av art, 60-100 cm avstand til planter rundt seg. Til brokkolisortene anbefales 75 cm planteavstand. Portugisisk bladkål trenger 50 cm planteavstand.

Vatning

Kål bør ikke mangle vann. Særlig under etableringen om forsommeren er det viktig med nok vann slik at bladene er saftspente hele tiden. Strandkål trenger tre år for å etablere seg. Den trenger mindre vann enn de øvrige kålsortene og tåler saltvann.

Høstkål og vinterkål kan nyttiggjøre seg av mer langsomtvirkende gjødsel, som for eksempel talle, men også for disse er det viktig med en god forkultur. Kålhodene kan bli veldig kompakte om de får for lite gjødsel. Foto: Kari Bysveen
Høstkål og vinterkål kan nyttiggjøre seg av mer langsomtvirkende gjødsel, som for eksempel talle, men også for disse er det viktig med en god forkultur. Kålhodene kan bli veldig kompakte om de får for lite gjødsel. Foto: Kari Bysveen

Jordforhold og gjødsling

Jorden bør være løs og godt drenert der det dyrkes kål. Dyrking på drill kan derfor anbefales. Kompost som jordforbedring vil bidra til gode forhold og gjødsle samtidig.

Kål dyrkes ved relativt høyt pH-nivå, dvs. pH 6,5-7,5. For å heve pH kan det tilføres kalk senhøstes og/eller først på våren. Behovet per 100 m2 kan variere fra 30 kg kalk på sandrik jord til 60 kg kalk på jord med mye leire, for å heve pH en halv enhet. Tilførsel av mye kalk kan ha stor virkning på mikrolivet. Over tid kan kompost og skjellsand heve pH på en skånsom måte for mikrolivet. Høy pH bidrar til å forebygge sykdommen klumprot.

Næringstilførsel er viktig før en starter med kåldyrking. I økologisk dyrking er det vanlig med husdyrgjødsel og en forkultur med nitrogenfiksende belgvekster, for eksempel kløver eller lupin, som nedmoldes året før kåldyrkingen. Nedmolding av grasklipp bidrar til næringsforsyning og kan virke avskrekkende på kålflue, men kan også være attraktivt for snegler og rotugras.

Undersåing med en lavtvoksende kløversort er også en mulighet for næringsforsyning og som samtidig forebygger angrep av kålsommerfugl.

Nivået for plantetilgjengelig nitrogen bør være 2-3 kg per 100 m2. For sterk gjødsling vil synes ved at kålen får løse blad og skadelige insekter kan tiltrekkes.

Klumprotangrep på nepe, som også er i korsblomstfamilien. Foto: Siuanne Friis Johansen
Klumprotangrep på nepe, som også er i korsblomstfamilien. Foto: Siuanne Friis Johansen

Plantevern

I alt plantevern er forebygging viktig. Det gjelder å forebygge ved å starte med friskt plantemateriale på et egnet dyrkingssted. Forebygging i kåldyrking er dessuten godt renhold med hensyn til rotugras, drenering, passe gjødsling og pH-nivå. I tillegg kan plantene skjermes fysisk mot skadegjørere.  

Ugras:Der det dyrkes kål bør det være fritt for rotugras som kveke, tistel, løvetann og skvallerkål. Jorda bør renses for slike røtter ved å grave dem opp et par uker før planting. Da rekker også frøugras å spire og kan lukes bort før utplanting (falsk såbed). Ugras som spirer seinere i sesongen kan hindres ved å bruke for eksempel lav kløver, kokosmatte eller grasklipp.

Insekter: Kål kan være vert for mange ulike skadelige insekter: Håret engtege (Lygus rugulipennis), jordfly (Agrotis spp.), kålgallmygg (Contarinia nasturtii), liten og stor kålsommerfugl (Pieris spp.), nepejordlopper (Phyllotreta spp.), kålpyralide (Everfestis forficalis), myrstankelbein (Tipula paludosa), spraglet gråvikler (Cnephasia asseclana), kålbladlus (Brevicoryne brassicae), snegler og kålmøll (Plutella xylostella). Hvilke insekter som angriper kålplantene varierer etter hvor i landet det er: Kålpyralide finnes bare sør for Dovre, mens nepejordlopper og myrstankelbein ikke finnes i Nord-Norge og spraglet gråvikler bare forekommer i Øst-Norge. Liten og stor kålsommerfugl regnes for de mest plagsomme.

Passe vatning vil minke forekomst av jordfly, kålfly, kålmøll, kålbladlus, liten og stor kålsommerfugl.

Et annet forebyggende tiltak er å følge med på om det fins gule sommerfuglegg på undersiden av bladene og ødelegge dem etter hvert som de dukker opp. Det kan også legges en neve sand rundt planteroten for å hindre kålfluens egglegging.

Kålen kan dekkes med fiberduk. Det må være avstand mellom plantene og duken for å unngå angrep. Slik dekking forebygger skader forårsaket av håret engtege, jordfly, kålgallmygg, kålfly, liten og stor kålsommerfugl.

Pattedyr og gnagere: Større dyr som hjort, rådyr og hare kan også gjøre skade. Skjerming mot disse kan være nødvendig hele eller deler av året, avhengig av lokale forhold.

Sopp og virus: Kål er utsatt for soppsjukdommer. Den verste er klumprot (Plasmodiophora brassicae), som gir misvekst og svulster på røttene, se bilde 7. Klumprotsmitte kan overleve lenge i jorda. Erfaringer med flerårige hagekål tyder på at de har større motstandskraft mot klumprot enn ettårige sorter. Shetlandskål er av samme grunn tatt med i foredlingsprogram for kål ved Universitetet i Warwick.

Andre soppsjukdommer opptrer først ved lagring, for eksempel storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) og kålrottørråte (Phoma lingam). Disse er lite aktuelle for flerårig kål som høstes bladvis og ikke oppbevares på lager. Dog kan de to nevnte soppene opptre tidligere i vekstfasen, hvis planten er smittet via frøet.

Andre frøbårne sykdommer er korsblomsthvitrust (Albugo candida), skulpesopper (Alternaria brassicae,A. brassicola) og svartskurv (Rhizotonia solani), som svekker planten allerede i spiringsfasen. Bakteriesjukdommer fremkalt av Pseudomonas spp. og Xanthomonas spp. kan likeens være overført via frøet.

Høsting

Flerårig kål bør ikke høstes første sesong etter planting. Et unntak er portugisisk/galisisk bladkål der høsting kan starte 60 dager etter planting. Brokkolisortene og grønnkålen Daubenton kan høstes tidlig på våren andre året etter planting. Begrenset høsting vil stimulere planten til mere vekst.

Høstingen gjøres over tid. Bladene skjæres eller klippes av med ren kniv eller saks under vekstpunktet.

Litteratur

Barstow, S. 2015. Around the World in 80 Plants: An Edible Perennial Vegetable Adventure for Temperate Climates. ISBN 9781856231411.  Permanent Publications, UK. 286 s.

Meadow, R. m.fl. 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk Landbruk. Bind 2 – Grønnsaker og potet. Bioforsk FOKUS, Vol. 3 nr. 10.

Raymond, A.T.G. 2009. Cruciferae, kap. 9. I: Vegetable Seed Production, s. 140-162. ISBN 9781845935214. CABI.  

Serikstad, G.L., K. Bysveen & T. Holz 2014. Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster. Bioforsk Tema nr. 15.

Kilder

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no