Erter og åkerbønner er gode kandidater til å møte den økende etterspørselen etter norskprodusert planteprotein, både til mat og fôrErter og åkerbønner er gode kandidater til å møte den økende etterspørselen etter norskprodusert planteprotein, både til mat og fôr. Foto: A.M. Lundby

Erter og åkerbønner klarer seg selv i norsk jord

Doktorgraden til Anne Marthe Lundby ved NMBU undersøker frøutvikling og akkumulering av lagringsstoffer i erter og åkerbønner under norske forhold. Resultatene viser at vekstene klarer seg godt uten ekstra Rhizobium-inokulering eller startgjødsling, og dermed egner seg godt for økologisk dyrking.

Viktige belgvekster for bærekraftig landbruk

Erter (Pisum sativum L.) og åkerbønner (Vicia faba L.) er blant de viktigste kjernebelgvekstene i Norden. De er rike på protein, kostfiber, stivelse, vitaminer og mineraler, og har evnen til å fiksere nitrogen fra lufta gjennom symbiose med Rhizobium-bakterier. Dette gjør dem sentrale i et mer selvforsynt og bærekraftig jordbruk, og spesielt relevante for økologiske dyrkingssystemer der man ikke kan bruke kunstgjødsel.

De fungerer svært godt som forgrøder i vekstskifte med korn, ved å redusere smittepresset av kornsykdommer og bidra til bedre jordhelse og kornkvalitet. Lundby påpeker: 

Erter og åkerbønner er gode kandidater til å møte den økende etterspørselen etter norskprodusert planteprotein, både til mat og fôr

Den økende interessen for norskprodusert planteprotein har skapt behov for mer kunnskap om hvordan disse vekstene påvirkes av dyrkingspraksis og temperatur under nordiske forhold.

Lundby undersøkte veksten til erter og åkerbønner dyrket i veksthus
Lundby undersøkte veksten til erter og åkerbønner dyrket i veksthus. Foto: Wendy Waalen

Kombinasjon av felt- og klimaforsøk

Lundby gjennomførte både feltforsøk og kontrollerte klimaforsøk med erter og åkerbønner over flere år. I klimaforsøkene ble plantene dyrket under tre temperaturregimer (dag/natt): 14/12 °C, 19/12 °C og 24/12 °C.

Feltforsøkene ble gjennomført over tre år (2018–2020) ved flere lokaliteter på Østlandet, blant annet på NMBUs forsøksstasjon på Ås, NIBIOs stasjon på Apelsvoll og hos Norsk Landbruksrådgiving (NLR) i Østfold og Vestfold.

Forsøkene inngikk i NFR-prosjektet FoodProFuture og inkluderte behandlinger med Rhizobium-inokulering og startgjødsling (opptil 5 kg N/daa). Målet var å undersøke hvordan disse tiltakene påvirket avling, vekst, nodulering, frøutvikling og opphopning av lagringsstoffer.

Temperatur styrer utvikling – ikke næringstilførsel

Kontrollerte klimaforsøk viste tydelig at lavere temperaturer førte til forsinket belg- og frøutvikling hos begge arter. Planter som vokste ved 19 °C produserte flest belger og hadde høyest total frøavling per plante. Lundby sier: 

En av utfordringene med dyrking av åkerbønner i Norge er den korte veksttiden. Vi har ingen sortsforedling av åkerbønner i Norge, og er derfor avhengige av å finne utenlandske sorter som kan passe under våre forhold

Vanninnholdet i frøene viste seg å være en god indikator på utviklingsstadiet. Fysiologisk modning skjedde ved rundt 51–55 % vanninnhold, med små forskjeller mellom sorter og forsøk. Dette tidspunktet markerte punktet der frøene hadde nådd maksimal tørrstoffmengde.

Selv om temperaturen påvirket utviklingshastigheten, påvirket den ikke selve akkumuleringen av protein, stivelse eller lavmolekylære karbohydrater (LMWC) ved sammenlignbare utviklingsstadier. Det meste av raffinose-familie-oligosakkarider (RFO) ble innlagret mot slutten av modningen, etter tidspunktet for fysiologisk modning.

Rhizobium og gjødsling ga ingen gevinst

Rhizobium-inokulering økte antallet noduler, men hadde liten effekt på avling, tusenfrøvekt eller proteininnhold. Dette indikerer at norsk jord i god hevd allerede har tilstrekkelig Rhizobium-populasjoner til å sikre effektiv nitrogenfiksering. Lundby understreker: 

Hvis jorda er i god hevd, er det ingen grunn til å anbefale Rhizobium-inokulering eller startgjødsling som strategi for disse vekstene i Norge

Startgjødsling med 5 kg N/daa ga kun små avlingsøkninger (4–5 %) i enkelte høytytende felt for erter, mens åkerbønner viste ingen respons. Det ble heller ikke påvist noen effekt på proteininnholdet.

Dermed tyder resultatene på at verken Rhizobium-inokulering eller startgjødsling er nødvendig i norsk åkerbønne- og erteproduksjon, så lenge jorda er fruktbar og mikrolivet intakt.

Rhizobium-inokulering og startgjødsling hadde liten effekt på avling
Rhizobium-inokulering hadde liten effekt på avling. Foto: Unni Abrahamsen

Sterke kandidater for norske og økologiske planteproteiner

Funnene viser at erter og åkerbønner er robuste og godt tilpasset norske forhold, med stabil nitrogenfiksering og god frøutvikling uten behov for ekstra gjødsling eller inokulering. De passer naturlig inn i økologiske vekstskifter som både mat- og fôrvekster, og fungerer som verdifulle forgrøder i kornproduksjon. Som Lundby selv uttrykker det:

Resultatene understøtter disse vekstenes rolle i et bærekraftig landbruk, der det hverken er behov for inokulering eller gjødsel. Et godt vekstskifte blir enda viktigere i framtida, og da er disse vekstene gode kandidater å inkludere.

Hun peker også på at kunnskapen om hvordan protein og karbohydrater bygges opp i frøene, er verdifull for utviklingen av mer bærekraftige produkter basert på norske råvarer, både til fôr og mat.

Anne Marthe Lundbys doktorgrad gir dermed et solid kunnskapsgrunnlag for videre satsing på belgvekster i norsk planteproduksjon – som klimavennlige, jordforbedrende og proteinrike vekster for et mer bærekraftig matsystem.

Trykk på bildet for å lese avhandlingen
Trykk på bildet for å lese avhandlingen

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no