Utendørs grisehold i praksis

Økologisk husdyrproduksjon legger stor vekt på dyrevelferd og har strenge krav til areal og utforming av miljøet til husdyra. I regelverket for økologisk landbruk er det krav om at griser skal ha tilgang til uteareal. Samtidig som bruk av uteareal er positivt for dyrevelferden kan det gi økt fare for smittsomme sykdommer eller andre helse- og velferdsproblemer. Dyra kan lettere smittes med parasitter og de kan komme i kontakt med sykdomsframkallende organismer som fins i den ville faunaen.  Klimaendringer kan også gi økt risiko for spredning av smittsomme husdyrsjukdommer. Mer nedbør og mildere klima kan gi dårligere kvalitet på uteområdene og høyere risiko for smitte og dårligere velferd dersom en ikke finner gode tiltak.

NORSØK har nylig avsluttet et prosjekt hvor målet var å beskrive praktiske løsninger for utendørs hold av gris som både gir god dyrevelferd og bidrar til god helse. Med bakgrunn i de klimatiske betingelsene er det viktig å ha praktiske løsninger som kan fungere godt i Norge. I vårt klima må bruk av uteareal kombineres med tilgang til husdyrrom med varme og ly og skjerming for sol, regn og vind når det er behov for det. Prosjektet omfattet litteraturstudier og gårdsbesøk for å se på hvordan ulike krav og behov for et godt utendørs hold av gris kan oppfylles.

Det ble gjennomført seks produsentintervjuer, hvorav fem ble utført som gårdsbesøk. Fire var økologiske produsenter og to drev konvensjonelt, med slaktegris ute i sommerhalvåret. Rapporten beskriver dyrerom, uteområde og beite, fôring, helse, velferd og fruktbarhet for grisene på de seks gårdene. I tillegg ble produsentene spurt om arbeidsmengde, lønnsomhet og andre faktorer som er viktige for drifta. Praktiske løsninger på gårdene blir presentert gjennom bilder og figurer.

Forfatterne konkluderer med at det er mulig å sikre god dyrevelferd og redusere risiko for introduksjon av smitte ved utendørs hold av gris i Norge. Økt biosikkerhet kan oppnås ved fysiske konstruksjoner som inngjerdinger eller innendørs hold i situasjoner med akutt smitterisiko. Det er like viktig med strenge tiltak for å unngå smitte fra mennesker og å sikre at fôr ikke er smittefarlig. Utvikling og bruk av digitale overvåkingssystemer, som kamera og ulike sensorer for å oppdage sykdom og unormal adferd kan bidra til kontroll med dyrevelferd og helse på uteareal. Det kan også bidra til å overvåke kontakt med ville dyr eller andre smittekilder. Ut fra tilgjengelig litteratur kan det konkluderes med at utendørs hold av gris i Norge, i den størrelsen gårdene i prosjektet driver, heller ikke vil gi en belastning på miljøet som kan gi argumenter mot driftsformen.

Prosjektet omfattet også en vurdering av i hvilken grad nåværende velferdsprotokoller er tilpasset til bruk ved utendørs hold av gris. De tar i begrensa grad for seg naturlig atferd og positive atferdsmønstre, og er fortsatt mest retta mot fravær av sykdom, skader, sår og unormal atferd som stereotypier. Det ble derfor utarbeidet en revidert utgave av en eksisterende velferdsprotokoll (PIGLOW-manualen) der det er tatt inn flere positive velferdsindikatorer. Denne kan benyttes på gårdsnivå for den som ønsker det. Rapporten avsluttes med en liste over aktuelle forsknings- og utredningsbehov.

Sørheim, K., B. Blomstrand & C. Løkken 2023. Praktiske løsninger for utendørs grisehold. Litteraturgjennomgang og eksempler fra norske gårder. NORSØK Rapport nr. 7, 2023