Fagartikler (Landbruk: Plantedyrking)Fagartikkel|Landbruk|HagePotetdyrkingPotet høyrer til søtvierfamilien. Planta klarar seg i dei fleste klimatypar her i landet, og er ein god vekst i skifte med gras og korn. Veksttida varierer frå 3 mnd ...Fagartikkel|Landbruk|HagePurrePurre stammer opprinnelig fra en liten ugrasplante med løksmak, som ofte var å finne mellom vinrankene i sørlige områder av Europa og vestlige deler av Asia. Planta ble tidlig foredlet ...Fagartikkel|Landbruk|HagePastinakkPastinakk setter enda større krav til klima enn rotpersille. Ellers er dyrkingsmåten ganske lik. Fram mot høsting øker smakskvaliteten hos pastinakk ved kjølig vær. Den kan derfor gjerne høstes seint ...Fagartikkel|LandbrukKålrotKålrot setter små krav til klima, og kan dyrkes over hele landet. I de fleste områdene er veksttida lang nok til at kålrot kan sås på friland og likevel gi ...Fagartikkel|LandbrukKnollselleriKnollselleri er ei varmekjær plante som kun egner seg til dyrking i de aller varmeste strøk av landet. Den krever et langt og godt oppal før utplanting. Jevn vanntilgang og ...Fagartikkel|LandbrukKinakålKinakål er ettårig, og tilhører korsblomstfamilien. Den har dyrkingsmessig mye til felles med andre kålvekster, men krever enda bedre oppfølging under oppal for å gi en vellykket ...Fagartikkel|Landbruk|MatHvitløkHvitløk hører til løkfamilien under slekten Allium og er nær beslektet med kepaløk, sjalottløk og purre.Fagartikkel|LandbrukOppal, planting, stell og høsting av kål Det er relativt lett å lage planter til hodekål, særlig til høst- og vinterkål. Oppalstida er kort og kan foregå i enkle hus med lågt energiforbruk. Ofte er 4-5 ukers ...Fagartikkel|LandbrukHodekålKål kan vokse på all jord, også stiv leire. Ønsker man litt tidlig avling, bør man dyrke kål på lette og varme jordarter, som moldholdig sand. Er jorda næringsfattig må ...Fagartikkel|LandbrukVatningVatning skal dekke plantenes vassbehov, for å oppnå tilfredsstillende avling og kvalitet.Fagartikkel|Landbruk|HageHøsting og lagring av gulrotInnhøstingen starter når rota har brukbar størrelse og god fylling.Fagartikkel|Landbruk|HageHypping, vanning og ugrasregulering av gulrotHypping av gulrota kan forhindre grønn skolt. Behovet for hypping er avhengig av tidligere praksis i ugrasreguleringen og klima/jordforhold.Fagartikkel|LandbrukGjødsling av gulrotFor å oppnå god kvalitet på gulrota må man være forsiktig med nitrogentilførselen. Samtidig trengs det en del fosfor, kalium og andre næringsstoff. Gulrot en av de vekstene som er ...Fagartikkel|LandbrukJordarbeiding, såing og dyrkingsopplegg for gulrotGrunnlaget for en god og jevn avling legges i såingen og opparbeidingen av såbedet. Få kulturer er mer avhengig enn gulrot av kvaliteten på såingen.Fagartikkel|LandbrukHvordan gulrot blir påvirka av vekstskifteGulrot har stor nytte av å bli dyrket med et romslig vekstskifte for å hindre oppformering av lagersykdommer. Hvilke andre vekster som er med i skifteplanen beror på gårdens produksjonsapparat.Fagartikkel|Landbruk|HageGulrotGulrot hører til skjermplantefamilien, sammen med persille, selleri, pastinakk, fennikel, dill og karve. Økologisk produsert gulrot er en suksesshistorie.Fagartikkel|Landbruk|HageBønnerBønneslekten er en del av erteblomstfamilien og kommer opprinnelig fra Peru, der inkafolket dyrket flere arter. I Norge er bønnedyrking kjent fra 1600-tallet. På den tiden var det bare de ...Fagartikkel|LandbrukGrønnkålGrønnkålen er en variant av hodekål, men utvikler kraftige blad i stedet for hode. Den er en av våre eldste grønnsaker, og har et svært allsidig mineral- og vitamininnhold. Den ...Fagartikkel|LandbrukErter til modningHageert hører til ertefamilien og er en gammel kulturplante. Den erten vi kjenner i dag stammer fra åkerert som vokser vilt i middelhavslandene og i Østen.Fagartikkel|LandbrukGresskarGresskar stammer opprinnelig fra Mexico og Peru. Planten kom til Europa på 1500-tallet, men først på slutten av 1800-tallet bredte dyrkingen av gresskar seg fra herskapshagene ut til mer alminnelige ...Fagartikkel|LandbrukBruk av grønngjødsel for norske forholdHvordan bruke helårsgrønngjødsel slik at grønnmassen bidrar til god kornavling og samtidig ikke forurenser? I Byggro-prosjektet ble det arbeidet med disse spørsmålene på forsøksfelt i Midt-Norge og på Østlandet. Kortversjonen ...Fagartikkel|LandbrukFor dyrt å være konvensjonell bonde?Med den høye prisen på kunstgjødsel er det penger å spare på å redusere forbruket. På grovfôrgårder der det er tilgang på husdyrgjødsel og jordforholdene ikke er spesielt utfordrende, ligger ...Fagartikkel|LandbrukØkonomi planteproduksjonInntektene fra planteproduksjonen vil endres ved omlegging til økologisk drift. Inntektene avhenger blant annet av valg av vekst, avlingsnivå, offentlige tilskudd og ikke minst merprisen som kan oppnås for produktene ...Fagartikkel|LandbrukJakten på en ny byggsortDet kan ta 16 år fra to byggsorter krysses til en ny sort er klar for salg.Fagartikkel|LandbrukBlomkålSortene av blomkål som vi dyrker i dag, er ettårige. Det spiselige produktet er en blomsterstand høsta på et tidlig tidspunkt. Etter normal høstetid strekker noen av greinene seg og ...Fagartikkel|LandbrukØkonomi i økologisk løkproduksjonØkende etterspørsel og omsetning av økologiske grønnsaker betyr at det er potensiale for å øke den norske produksjonen. Økt omsetning skjer både i dagligvarehandelen og i andre salgskanaler. Hvorvidt det ...Fagartikkel|LandbrukØkonomi i økologisk potetdyrkingAgronomi, investeringsnivå og omsetningsform er de faktorene som påvirker økonomien i økologisk potetdyrking mest.Fagartikkel|LandbrukØkonomi og agronomi i gulrotproduksjonLandbruksdirektoratet melder at det er økende omsetning av økologiske grønnsaker og at det i store deler av året ikke er nok tilgang på norske, økologiske varer. Spesielt er det interesse ...Fagartikkel|Landbruk|HageIndisk bladsennepIndisk bladsennep er en bladgrønnsak med sennepssmak. Noen typer har mer pepperaktig smak. Planten stammer opprinnelig fra Sentral-Asia og Himalaya. Herfra har arten spredt seg til Kaukasus, India, Kina og ...Fagartikkel|LandbrukBrokkoliBrokkoli er litt mindre kravstor til klima enn for eksempel blomkål. Bruk av fiberduk eller nett er en forutsetning for å unngå insektskade. Fagartikkel|LandbrukMyrtistel på beitet - hva gjør vi med det?Hakking av myrtistelplanter på beite ga effektiv ugraskontroll og konkurrerte godt med kjemisk plantevern når det var moderate mengder planter. Fagartikkel|LandbrukHusdyrgjødsel og lagerkapasitetRiktig bruk av husdyrgjødsel er bra for bondens økonomi og gir samtidig redusert risiko for belastning på miljø og klima. For å møte de utfordringene vi har både lokalt og ...Fagartikkel|Landbruk|HageDyrking av løkKepaløk og sjalottløk er toårige vekster i liljefamilien. Fagartikkel|Landbruk|Hage|MiljøNyttedyr i åker og engNyttedyr i åker, eng, veksthus og hage er en viktig del av en vellykket plantevernstrategi uten bruk av kjemiske sprøytemidler.Fagartikkel|Landbruk|MiljøTøft for mangfoldsbøndeneSortsmangfold i landbruket henger nøye sammen med bondens rett til å foredle og omsette frø. Mangfoldsbøndene gjør en viktig jobb med å forvalte kulturplantearven.Fagartikkel|LandbrukDyrking av kålKålvekster er næringskrevende arter. Ei normal gjødsling til konvensjonell hodekål er 20-30 kg nitrogen per dekar (lettløselig), 3-4 kg P, 18-23 kg K og samt 100 g B per dekar. ...« Forrige side12…4567Neste side »
Nettside forNettside for
