Fagartikler (Landbruk: Plantedyrking)Fagartikkel|LandbrukGirskifte med vekstskifte!Gjennomsnittsavlingene i økologisk korndyrking er for lave. Mye av grunnen til dette ligger i dårlig vekstskifte og manglende planlegging av dette. Vekstskifteplanlegging er komplisert, men tar en utfordringen med å ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøHvor mye nitrogen blir tilgjengelig ved biologisk nitrogenfiksering?For å kunne lage en god gjødslingsplan for økologisk drevne garder er det viktig å kjenne til omtrentlig mengde nitrogen som samles fra lufta på den aktuelle gard.Fagartikkel|LandbrukGrønfôrDet er mange årsaker til at dyrking av grønfôr kan tilrådast.Fagartikkel|LandbrukHaustetidspunkt i engVal av slåttetid avhenger av kva fôret skal brukast til.Fagartikkel|LandbrukKonsekvensar av haustetidspunkt for avling og kvalitetVal av haustetidspunkt har betyding for både avlingsmengde og fôrkvalitet. Tørrstoff-, energi-, protein- og sukkerinnhaldet i fôret er direkte påverka av haustetidspunktet. Fordøyeligheten til fôret blir også påverka av ...Fagartikkel|LandbrukVekstskifte i økologisk korndyrkingVekstskifte er sentralt i økologisk korndyrking. Næringsforsyning, jordstruktur og plantevern skal ivaretas gjennom å skifte mellom ulike vekster på samme jordteig. Kornplantene tærer på moldinnholdet i jorda.Fagartikkel|LandbrukBondebønnerBondebønne er en gammel kulturplante fra middelhavsområdet som ble dyrket av egyptere, romere og grekere. Hos bondebønner anvendes, i motsetning til alminnelige grønne bønner, bare kjernene og ikke ...Fagartikkel|LandbrukTomatTomatplanten kjem opprinneleg frå Sør-Amerika. I Norge starta tomatdyrkinga etter 1900, og er i dag den største kulturen i veksthus. Tomatplanta høyrer til søtvierfamilien og står nær ...Fagartikkel|LandbrukVekstskifte på husdyrgarder og på garder med få eller ingen husdyrPå garder med allsidig produksjon ligger forholdene godt til rette for å få vekstskifter som fungerer. Husdyr på garden gjør det enklere å utnytte og forsvare bruk av eng i vekstskiftet.Fagartikkel|LandbrukVekstskifteVekstskifte innebærer at ulike plantekulturer avløser hverandre på det samme skiftet. Dette har mange gunstige virkninger som gjør at vekstskifte har en sentral plass i økologisk landbruk. I vekstskiftet legges ...Fagartikkel|LandbrukUgras i økologisk landbrukUgraskontroll uten bruk av kjemiske sprøytemidler krever langsiktig planlegging, kunnskap om ugrasets biologi, kontinuerlig innsats i form av forebyggende tiltak og bruk av direkte tiltak til rett tid. En økologisk ...Fagartikkel|LandbrukMikroorganismer i og på planterMange mikroorganismer kan leve både inne i plantene og utenpå blader, røtter og stilker. Forskere mener de kan være nyttige for plantene.Fagartikkel|Landbruk|Mat|HageDyrk og spis nye grønnsaker!Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Fagartikkel|Landbruk|HageFiberduk eller insektnett?Fiberduk og insektnett stenger skadegjørere ute fra hagebrukskulturer. Fiberduk brukes også for å øke temperaturen.Fagartikkel|LandbrukUtfordringar i økologisk korndyrkingResultata i ei femårig undersøking på korleis ein kan betre avlingsnivå og avlingsstabilitet i økologisk korndyrking stadfestar at førebygging av dårleg jordstruktur og særleg betra nitrogentilgang og vellykka kamp mot ...Fagartikkel|Landbruk|HageBringebærBringebær er ei fantastisk frisk og spanande ferskvare. Dyrkinga er i seg sjølv utfordrande, og ein må samstundes ha klare planar for omsetning. Økologisk bringebærdyrking er lite utprøvd både i ...Fagartikkel|Landbruk|HageMagnesium med sentral rolleGrunnstoffet magnesium har ei viktig rolle i plantene. Det er nemlig sentralatom i klorofyllmolekylet. Det er dette molekylet som sørger for fotosyntesen, grunnlaget for alt liv på jorda. Magnesium også ...Fagartikkel|Landbruk|HageRødbeteRødbete har et høyt innhold av rødfiolette fargestoffer. Fargen er sortsavhengig, men blir mer intens jo kjøligere klimaet er. Rødbete produsert i Norge har med andre ord en kvalitetsfordel sammenlignet ...Fagartikkel|LandbrukVinterreddik Vinterreddik (Raphanus sativus) hører til korsblomstfamilie (Brassicaceae). Vinterreddik er langt mer utbredt i land i Asia enn i Vesten. Vinterreddik er for eksempel den mest dyrkete grønnsaken i ...Fagartikkel|Landbruk|HageReddikReddik er en ettårig plante som hører til korsblomstfamilien.Fagartikkel|Landbruk|HagePerilla (shiso/bladmynte)Perilla eller shiso er en plante som opprinnelig stammer fra Sørøst- og Øst-Asia. Den er en meget brukt bladgrønnsak i det japanske og koreanske kjøkkenet. Fagartikkel|LandbrukMizunaMizuna, også kalt Kyona, er nær beslektet med bladrike neper og hører til korsblomstfamilien. Opprinnelig kommer den fra Kina, men siden antikken er mizuna dyrket mye i Japan og derfor ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøPlantevern i konvensjonelt og i økologisk landbrukI konvensjonelt landbruk brukes kjemisk-syntetiske sprøytemidler, i økologisk drift er forebyggende tiltak viktig mot skadegjørere.Fagartikkel|LandbrukEtablering av engEnga kan kallast motoren i eit økologisk vekstskifte. Når ein dyrkar eng dannar det seg verdifull humus som stimulerer jordlivet. Enga har dessutan nitrogenfikserande vekstar som kjem seinare kulturar til ...Fagartikkel|LandbrukBlomkåldyrkingBlomkål er svært næringskrevende. Planten må være i god vekst helt fram til høsting.Fagartikkel|LandbrukEtablering av fleirårige beite på fulldyrka jordKrava til jord, drenering, kalk- og næringstilstand er dei same ved etablering av eit fleirårig beite som for fleirårig eng.Fagartikkel|LandbrukBeitesystem og -metodarKontinuerlig beiting er ekstensiv, skiftebeiting meir intensiv.Fagartikkel|LandbrukLéplanting for bedre klimaLé gir bedre klima, økt avling og bedre produktkvalitet i jord- og hagebruk gir bedre klima, økt avling og bedre produktkvalitet i jord- og hagebrukFagartikkel|Landbruk|HageJordbærDyrking av jordbær har lang tradisjon i Norge. Økologisk jordbærdyrking og redusert bruk av kjemiske sprøytemidler har stått mer i fokus i de siste åra. Botanisk er jordbæret ei falsk ...Fagartikkel|LandbrukErter og åkerbønnerI Norge er ikke økologisk dyrking av erter og åkerbønner til modning utbredt i noen særlig grad, men interessen for disse vekstene er økende. På grunn av et beskjedent dyrkingsomfang ...Fagartikkel|Landbruk|HageSjukdom og skadedyr på kålInsekter og sopp kan gjøre stor skade i kålvekstene. Det er imidlertid stor forskjell på sårbarheten også innenfor denne gruppen. Hodekål er relativt lite sårbar, men selv denne kan ta ...Fagartikkel|LandbrukOmgraving/jordblandingEtt eller flere tette lag i jordprofilet (aurhelle, slamlag, brenntorv) kan være en medvirkende årsak til forsumping og myrdanning. Pakking av traktor og beitedyr kan gi tett jord også der ...Fagartikkel|LandbrukProfileringVed profilering formes overflata for å lette avrenninga av vannet mot åpne kanaler, gjennom sluk eller grusfilter til lukka løp eller gjennom «grønne vannveier» og ut av feltet. Metoden er ...Fagartikkel|LandbrukJordundersøkelse og valg av dreneringsløsningIkke bare valg av løsning, men også omfanget av tiltaket er avgjørende for det økonomiske resultatet. Både forundersøkelsene og selve dreneringsarbeidet må legges opp slik at en hele tida har ...Fagartikkel|LandbrukDrenering: Økonomisk vurderingOm det lønner seg å drenere, er en økonomisk vurdering, som avhenger av verdien av forventet avlingsøkning, sammenholdt med grøftekostnader, rentenivå og avskrivningstid. Årlig kostnad er anleggskostnader fratrukket eventuelt tilskudd, ...Fagartikkel|LandbrukDreneringBegrepet drenering omfatter all bortledning av vann fra jorda, både på overflata ved profilering, gjennom åpne grøfter og kanaler, ved ulike typer av lukka grøfter eller ved gjennomgraving av tette ...« Forrige side12…567Neste side »
Nettside forNettside for
