FagartiklerFagartikkel|LandbrukVekstskifte på husdyrgarder og på garder med få eller ingen husdyrPå garder med allsidig produksjon ligger forholdene godt til rette for å få vekstskifter som fungerer. Husdyr på garden gjør det enklere å utnytte og forsvare bruk av eng i vekstskiftet.Fagartikkel|LandbrukVekstskifteVekstskifte innebærer at ulike plantekulturer avløser hverandre på det samme skiftet. Dette har mange gunstige virkninger som gjør at vekstskifte har en sentral plass i økologisk landbruk. I vekstskiftet legges ...Fagartikkel|LandbrukKarttjenesterKart og oversiktsbilder tatt fra lufta kan være nyttige verktøy både for en som allerede kjenner gården sin, men og i omleggingsfase eller ved overtagelse av ny jord. Det finnes ...Fagartikkel|LandbrukUgras i økologisk landbrukUgraskontroll uten bruk av kjemiske sprøytemidler krever langsiktig planlegging, kunnskap om ugrasets biologi, kontinuerlig innsats i form av forebyggende tiltak og bruk av direkte tiltak til rett tid. En økologisk ...Fagartikkel|LandbrukMikroorganismer i og på planterMange mikroorganismer kan leve både inne i plantene og utenpå blader, røtter og stilker. Forskere mener de kan være nyttige for plantene.Fagartikkel|Landbruk|Mat|HageDyrk og spis nye grønnsaker!Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Fagartikkel|LandbrukInnfallsvinklar til dyrevelferdDet er særlig tre innfallsvinklar som går att når ein diskuterer kva som er viktig for dyrevelferda.Fagartikkel|Landbruk|HageFiberduk eller insektnett?Fiberduk og insektnett stenger skadegjørere ute fra hagebrukskulturer. Fiberduk brukes også for å øke temperaturen.Fagartikkel|LandbrukUtfordringar i økologisk korndyrkingResultata i ei femårig undersøking på korleis ein kan betre avlingsnivå og avlingsstabilitet i økologisk korndyrking stadfestar at førebygging av dårleg jordstruktur og særleg betra nitrogentilgang og vellykka kamp mot ...Fagartikkel|Landbruk|HageBringebærBringebær er ei fantastisk frisk og spanande ferskvare. Dyrkinga er i seg sjølv utfordrande, og ein må samstundes ha klare planar for omsetning. Økologisk bringebærdyrking er lite utprøvd både i ...Fagartikkel|Landbruk|HageMagnesium med sentral rolleGrunnstoffet magnesium har ei viktig rolle i plantene. Det er nemlig sentralatom i klorofyllmolekylet. Det er dette molekylet som sørger for fotosyntesen, grunnlaget for alt liv på jorda. Magnesium også ...Fagartikkel|Landbruk|HageRødbeteRødbete har et høyt innhold av rødfiolette fargestoffer. Fargen er sortsavhengig, men blir mer intens jo kjøligere klimaet er. Rødbete produsert i Norge har med andre ord en kvalitetsfordel sammenlignet ...Fagartikkel|LandbrukVinterreddik Vinterreddik (Raphanus sativus) hører til korsblomstfamilie (Brassicaceae). Vinterreddik er langt mer utbredt i land i Asia enn i Vesten. Vinterreddik er for eksempel den mest dyrkete grønnsaken i ...Fagartikkel|Landbruk|HageReddikReddik er en ettårig plante som hører til korsblomstfamilien.Fagartikkel|Landbruk|HagePerilla (shiso/bladmynte)Perilla eller shiso er en plante som opprinnelig stammer fra Sørøst- og Øst-Asia. Den er en meget brukt bladgrønnsak i det japanske og koreanske kjøkkenet. Fagartikkel|LandbrukMizunaMizuna, også kalt Kyona, er nær beslektet med bladrike neper og hører til korsblomstfamilien. Opprinnelig kommer den fra Kina, men siden antikken er mizuna dyrket mye i Japan og derfor ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøPlantevern i konvensjonelt og i økologisk landbrukI konvensjonelt landbruk brukes kjemisk-syntetiske sprøytemidler, i økologisk drift er forebyggende tiltak viktig mot skadegjørere.Fagartikkel|Landbruk|MiljøØkologisk landbruk og biologisk mangfoldBruk og utforming av jordbrukslandskapet påvirker det biologiske mangfoldet. Driftsformen har betydning for planter, dyr og fugler, både direkte og indirekte.Fagartikkel|LandbrukEtablering av engEnga kan kallast motoren i eit økologisk vekstskifte. Når ein dyrkar eng dannar det seg verdifull humus som stimulerer jordlivet. Enga har dessutan nitrogenfikserande vekstar som kjem seinare kulturar til ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøLystgass i landbruket - faktorer som påvirker utslippLystgass bidrar til global oppvarming. Her beskrives kilder til lystgass og muligheter til å redusere utslipp fra landbruket.Fagartikkel|LandbrukBlomkåldyrkingBlomkål er svært næringskrevende. Planten må være i god vekst helt fram til høsting.Fagartikkel|LandbrukEtablering av fleirårige beite på fulldyrka jordKrava til jord, drenering, kalk- og næringstilstand er dei same ved etablering av eit fleirårig beite som for fleirårig eng.Fagartikkel|LandbrukBeitesystem og -metodarKontinuerlig beiting er ekstensiv, skiftebeiting meir intensiv.Fagartikkel|LandbrukGMO og økologisk landbrukGenmodifiserte organismer (GMO) er ikke tillatt i økologisk landbruk. Det betyr ikke at GMO ikke angår øko-landbruket, og det må ikke bli en sovepute for å la være å holde ...Fagartikkel|LandbrukLéplanting for bedre klimaLé gir bedre klima, økt avling og bedre produktkvalitet i jord- og hagebruk gir bedre klima, økt avling og bedre produktkvalitet i jord- og hagebrukFagartikkel|LandbrukKløver i enga gir godt grovfôr og god mjølkekvalitetFôringsforsøk med rød- eller hvitkløver i blanding med gras har vist at slikt fôr gir god avling og god fôrkvalitet.Fagartikkel|Landbruk|HageJordbærDyrking av jordbær har lang tradisjon i Norge. Økologisk jordbærdyrking og redusert bruk av kjemiske sprøytemidler har stått mer i fokus i de siste åra. Botanisk er jordbæret ei falsk ...Fagartikkel|LandbrukErter og åkerbønnerI Norge er ikke økologisk dyrking av erter og åkerbønner til modning utbredt i noen særlig grad, men interessen for disse vekstene er økende. På grunn av et beskjedent dyrkingsomfang ...Fagartikkel|Landbruk|HageSjukdom og skadedyr på kålInsekter og sopp kan gjøre stor skade i kålvekstene. Det er imidlertid stor forskjell på sårbarheten også innenfor denne gruppen. Hodekål er relativt lite sårbar, men selv denne kan ta ...Fagartikkel|LandbrukOmgraving/jordblandingEtt eller flere tette lag i jordprofilet (aurhelle, slamlag, brenntorv) kan være en medvirkende årsak til forsumping og myrdanning. Pakking av traktor og beitedyr kan gi tett jord også der ...Fagartikkel|LandbrukProfileringVed profilering formes overflata for å lette avrenninga av vannet mot åpne kanaler, gjennom sluk eller grusfilter til lukka løp eller gjennom «grønne vannveier» og ut av feltet. Metoden er ...Fagartikkel|LandbrukGrøftemateriell til drenering, sekundærgrøfting og punktdreneringMaterialer av plast, stein eller tre kan brukes som grøftemateriell, men ulike typer plastrør er det vanligste.Fagartikkel|LandbrukLukka grøfterGrøfting med lukka grøfter kan brukes både som eneste drenering og som supplement til profilering, omgraving og åpne kanaler.Fagartikkel|LandbrukJordundersøkelse og valg av dreneringsløsningIkke bare valg av løsning, men også omfanget av tiltaket er avgjørende for det økonomiske resultatet. Både forundersøkelsene og selve dreneringsarbeidet må legges opp slik at en hele tida har ...Fagartikkel|LandbrukDrenering: Økonomisk vurderingOm det lønner seg å drenere, er en økonomisk vurdering, som avhenger av verdien av forventet avlingsøkning, sammenholdt med grøftekostnader, rentenivå og avskrivningstid. Årlig kostnad er anleggskostnader fratrukket eventuelt tilskudd, ...Fagartikkel|LandbrukDreneringBegrepet drenering omfatter all bortledning av vann fra jorda, både på overflata ved profilering, gjennom åpne grøfter og kanaler, ved ulike typer av lukka grøfter eller ved gjennomgraving av tette ...« Forrige side12…131415Neste side »